Innlegg 4. Barn i sorg og krise ( i møte med døden)

Barn i sorg og/eller krise er dessverre vanligere i skolen enn det burde. Derfor har jeg valgt å se litt på dette temaet. Det er mange grunner til at barna kan komme både i sorg og i krise. Jeg vil se litt på de vanligste årsakene, men konsentrere meg om barn i sorg i forhold til døden. Det er viktig å håndtere problemene riktig, og at barna får den hjelpen de trenger. Når barn opplever sorg og krise er det ofte skolen så legger best merke til problemene, derfor er det viktig at lærere og skolen vett hvordan slikt skal hånteres.

Hva er sorg, og hvordan kan den forstås?

Oddbjørn Sandvik (2003) skriver at studier viser at sorg tar mange ulike former, sorgens lengde varierer og ikke minste hvordan sorgen utrykkes. Variasjonen er avhengi av bl.a. pesoen selv, situasjonen og omgivelsen. Vi reager alle forskjellig.

En vid definisjon på sorg som Sandvik (2003) s. 16 bruker er: ”Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser” Det Sandvik (2003. ) meiner med en tapsopplevelse er når en mister noen som har stor betydning for en, det er tap som innvirker på personenes grunnleggende livssituasjon, og opplevelse av hva livet egentlig dreier seg om. Kort gjenfortalt ”Å miste en nær person kan reise store eksistensielle spørsmål om meiningen med tilværelsen.” (Sandvik 2003 s.16)

Når noen som står en nær dør er det ofte typisk at vanlige tankemønster og handlingsmåter ikke lengre gir meining, og en kan ha vanskelig for å se seg selv kunne leve livet videre uten vedkommende.( Sandvik 2003)

Det går også an å betegne sorg slik: Det er den langsiktige tilpasningsprosessen som innebærer å akseptere tapet og konsekvensene av det og leve videre i lys av det som har skjedd. Altså mestringsprosessene en pårørende bruker for å takle situasjonen som tapet har satt den pårørende i. (Sandvik 2003)

I korte oppsummerende ord sier Sandvik (2003 s.17) at: ”Sorgutrykkene både kan betraktes som symptomer og mestringsbestrebelser”.

Sorg som reaksjon:

Et tap berører mange sider av livet til den som rammes. En kan utrykke sorg på mange forskjellige måter og det er ikke alltid like lett og ta opp signalene til et barn som er i sorg. Reaksjonene spenner over et vidt spekter av tanker, følelser, kroppsligreaksjoner og handling. Reaksjonene kan variere stort fra person til person, men også forskjellig i samme sorgprosess hos samme person/barn.(Sandvik 2003)

Sorgprosessen skilles ofte slik:

1. Fysiske reaksjoner (tretthet, smerte, utslitthet, søvnløshet og økt sensitivitet.)
2. Følelsemessige reaksjoner (tristhet, sinne, skyldfølelse, angst, skam, lengsel, lettelse)
3. Tankemessig reaksjoner (konsentrasjonsvansker, hukommelsevansker, påtrengende minner, opptatthet av døden og årsak, søke etter mening, kontroll og trygghet i tilværelsen)
4. Atferdsmessige reaksjoner (gråt, leting, unngåelse, eller oppsøking av påminnere om tapet, rastløshet og overaktivitet, passivitet, sosialt tilbaketrekking, økt bruk av alkohol, røyk osv)
5. Endringer i relasjoner og roller i forhold til andre mennesker.

(Sandvik 2003 s. 17)

Når en skal prøve å forstå sorg er det viktig at en prøver og akseptere at vi reagerer forskjellig, og at en reaksjon kan forandre seg etter tid og sted. Sorg er veldig personlig grunnen er at mestiringen er personlig.

Det er ikke bare person, omgivelse, tid og sted som er avgjørende hvordan sorgreaksjonen blir. Forholdet ved hendelsen har også en del og si.

1. Måten tapet skjedde på (dramatisk eller udramatisk, plutselig eller uventet)
2. Omstendighetene omkring tapet (hendelsesforløp, ansvarsforhold og om det kunne vert forhindret)
3. Egen livssituasjon (andre belastningsforhold, egen helse, og livssituasjon)

(Sandvik 2003 s 18)

Sorg som forløp:

At sorg ofte tar lang lang er en sannhet vi bare må innrømme. Mange opplever sogen mye lengre enn en selv tror den vil gjøre, også andre. Det å miste noen er ikke bare over etter begravelsen. En blir ofte påminnet vårs tap gang på gang, som den første jul, bursdag, 17. mai, arbeidsdag, ferie osv. Det er ofte veldig tungt, og en kan føle savnet går litt over, men plutselig kommer sterkt tilbake. Slik er det nok for alle, og en kan prøve å trøste seg med at det blir litt lettere ved tiden. Sorgarbeidet avsluttes ikke ved at en legger tapet bak seg, og ”glemmer” tapet, men når en klarer å leve med tapet. Altså det å kunne minnes og savne den døde og håndtere hverdagen bedre og bedre. ( Sandvik 2003)

Sorg som prosess:

"Sorgprosenssen medfører ikke bare spontane reaksjoner på tapsopplevelen, men også aktive bestrebelser for å tilpasse seg situasjonen uten den eller det som er borte” (Sandvik 2003 s.21)

William Wordeb pekte ifølge Sandvik 2003 på sorg handler om at tapet gir den sørgende fire oppgaver som man må forholde seg til og finne en løsning på sorgarbeidet.

1. Å akseptere tapet som en realitet.
2. Å ta smerten i sorgen innover seg.
3. Å tilpasse seg det miljøet der den døde er borte
4. Å trekke tilbake energi fra den døde og reinvestere denne i et nytt forholde.
(Sandvik 2003 s. 22)

Det er mange flere slike typer teorier, og flere har faktisk flere punkter. Det som går igjen er.

1 . Akseptere at den døde er borte.
2. Lage nye rutiner.
3. Tavare på minnene.
4. Gjennskapet tryggheten en har i og til livet
5. Gjennvinne et godt og stabilt selvbilde.
(Sandvik 2003)

Ifølge Sandvik (2003) er sorg en betegnesle for flere prosesser som berører mange, flere sider av en selv, sider av den sørgende som person og som påvirkes av mange forhold i og rundt den sørgende.

Barnas måte og sørge på:

Ovenfor har jeg skrevet litt om hva sorg er gennerelt. I dette avsnitt vil jeg gå nermere inn på hvordan barn sørger.

Barn er i alminnlighet ute av stand til å sørge sammenhengenede over lengre tid slik de fleste voksne sørger. I stede viser de ofte ulike symtomer som bl.a. angst, forskjelligeformer for regressiv atferd og midlertidlig avbrudd i oppnådde jeg funkjsoner. Dette er reaksjoner det er viktig at både barnet å de rundt takler. (Edvartson 1995)

Det finnes flere teorier om hvordan barn takler sorg, og ikke minst om når et barn kan opplever sorg. Noen mener barn opplever sog allerede fra 6 måners stadiet. Andre mener sorgen ikke kan kjennes før en er 3-4 år, andre 2 årsalderen, men noen mener en ikke er i stand til å kjenne sorgen før de er tennåringer. Selv om det er stor uenighet når det er mulig for et barn og sørge er det stor enighet om at et barn reagerer når en kjent og nær peson dør. Hvordan de reagerer og at tapet kan få gjennomgripende konsekvenser for den videre utviklingen hvis detet ikke kan bearbeides og integreres, er det også enighet om. ( Edvartson 1995)

Det er veldig viktig og understreke at det er utrolig viktig at barn får støtte og omsorg slik de klarer å takle det og miste en nær person. Det er viktig å la barnet få lovt og reagere, mange voksne legger litt ”lokk” på følelsene får de liker ikke å se at barna har det vondt. Dette er helt imot sin hemsikt, la barnet få reagere, de har rett til og reagere. ( Edvartson 1995)

”For barn er det narulig og bruke fornekting som forsvar motubehagelig hendelser og følelser” (Edvartson 1995 s. 35) Hvist denne reaksjonen er den mest synlige i barnets reaksjon er det viktig at de rundt er oppmerksomme på dette og lærer seg å hanskes med det. (Edvartson 1995)

Faktorer som påvirker barns sorgarbeid:

Foruten de vanlige reaksonene det alltid innebærer og minste en nære persone må man ta hensyn til hvilken betydning traumet kan ha for barnet, avhengig av dets alder, intellektuelle og følelemessige midenhetsnivå, hva forhold barnet hadde til den død, omstendighetene rundt tapet, andre nære personers reaksjoner, osv… er med på å påvirket hvordan barnet reagerer. (Edvartson 1995)

Hvor gammerlt barnet er er også en viktig faktor for hvordan barnet reagere, skjønner barnet hva som har skjedd. Hva det en ulykkke eller hvar det forventet. Også hvor nært tapet er er veldig avgjørende for hvordan barnet reagere.

Den vanligeste reaksjonen er den kort reaksjonen, det vil si at sorgprosenssen set ut til å gå fort over. Dette er fordi barn ikke har den intelektuelle og følelsemessige modenheten som voksne har. De klarer rett og slett ikke å opprettholde den intense følelsen sammenhengende i lengre tid. ( Edvartson 1995)

Simonsen (1995) definerer barns sorg reagsjon i fire faser:

1. Sjokkfasen
2. Sorg over tapet fasen
3. Reaksjon på seperasjon
4. Tilpassingsfasen

Det er veldig viktig å huske på at barn ofte fortrennger det vonde, og viser det i sinne og agresjone. Barn viser det også ofte med at de er ukonsentrerte og har en uro rundt seg. (Simonsen 1995)

Barn og krise:

Alle mennesker opplever tap, sorg og krise. Det er en del av livet. Krise kan forklares ved at den indre likevekt er truet. Den indre ro er urolig. Barnet er overmannet av følelsene. En leiter med andre ord etter en løsning på å takle tapet. Barn prøver oftes og løse en krise ved, fornektelse, sinne osv. Den beste måten å løse en krise på er å føleksene og sorgen komme. Slippe tankene og følelsene ut, ta tiden til hjelpe og innse og forberede den nye hverdange. (Simonsen 1995)

Hvordan møte barn og ungdom i sorg?

Bugge (1995) skriver i boken sorg om noen konkrete tiltaken en bør gjøre når en møter barn og ungdom i sorg og krise.

1. Adekvat informasjon.
2. Frukt og angst reduksjon.
3. Forsikre om at det ikke er deres skyld.
4. Omsorgsfull lytting til frykt, fantasi og spørsmål.
5. Validering av individuelle følelser.
6. Hjelpe til og utrykke følelser.
7. Opprettholdelse av rutiner.
8. Være modeller for sorgadferd.
9. Mulighet til og minnes.
10. Hjelpe til venne kontakt og støtte i omgivelsen.
11. Identifisere barn som trenger profesjonell vurdering.
12. Støtte til sorgens utvikling ved tid.

Skolens betyndning:

Skolen er en veldig viktig arena for barn, og er det en plass barna kommer til å vise sin sorg, og sine sorgreaksjoner er det i skolen. Derfor er det viktig å vite hvordan en skal håntere barn i sorg og krise.

Noe av det viktigeste er og få informasjon om hva som har skjedd. Hvorfor er barnet lei seg, hvem har barnet mistet, og det er viktig at skolen er involvert i det som skjer. Forreldr bør så tidelig kontakte skolen om barnet deres er i noe sorg og/eller krise i livsiutasjonen deres.

Som nevnt tidligere trenger barna som opplever tap støtte, og venner. Det er derfor viktig og informere klassekamerater om hva som fåregår. Mange barn kan synes det er ekkelt når noen de kjenner opplever sorg, og de kan ha problemer med å vite hva de skal si til vedkommende. Det å snakke med klassen om hva som skjer og hva barnet som opplever tapet trenger, hjelper både den påreørte og de andre rundt en til å handerer sorgeprosessen. Det er mange spørsmål rundt en slik krise, så det er veldig viktig å ha avklart på forhån hva en kan spørr om, og hva familien og den pårørende vil svare. (Bugge 1995)

Gennerell støtte i skole:

Skoler oppfordres til å utvilke rutiner fir oppfølging av barn når noen i familen blir alvorlilg syke eller dør. Dette gjelder både for akutt støtte og langsiktig støtte. De fleste skoler har beredskapsplaner for hvordan håntere situasjoner som død. Det er viktig at skolen ikke glemmer barna som er i sorg og krise. Og det er spesielt viktig at læreren er klar over at sorg er en lang prosess som kan komme å gå. Læreren må være tilgjenngelig og vise eleven ekstra omsorg og være der for eleven/barnet. Det er viktig for barn i sorg at dem som omgås dem oftes ser dem, og tar signaler på alvor. (Bugge 1995)

Som tidligere nevnt er det flere måter barn kan reagere på, nedefor vil jeg skrive litt om hvordan skolen spesifikk skal håndtere.

1. Hvordan skal skolen møte uro og aggressiv adferd?

- Et stort problem med denne typen adferd er at den forstyrrer de ande i klassen, og det er veldig vanskelig å ikke legge merke til det. For en lærer er det viktig å observere slik type adferd, for å se om det er noe spesielt som utløser den. Det er viktig at barnet har lett tilgang på voksenkontakt, og gjerne plasser barnet nærme en voksen i samling og lignende. Vi må se barnet an litt, noen blir roligere vist vi holder dem, andre trenger noe å fikle med. Det er viktig å vise trygghet, da disse barna ofte mangler det.

2. Hvordan skal skolen møte tristhet og gråt?

- De er mange som har det slik at det er når de skal sitte stille og konsentrere seg tankene begynner å vandre. De fleste trenger da og forlate rommet litt, gjerne for å snakke med en voksen, venn eller bare få samle seg litt igjen. Helsesøster, venner, andre lærere kan godt brukes i samtaler med barn som opplever dette.

3. Hvordan skal skolen møte konsentrasjonsproblemer?

- Ofte gjelder dette spesifikk eldre barn og i forbindelse med lekse gjøring og prøver, der de får karakterer. De vil ofte ha problemer med å få gjort alle leksene sine, og får ofte dårligere karakterer enn vanlig. Læreren bør hær gjøre eleven oppmerksom på at dette mest sannsynlig henger sammen med tapet en nettopp har opplevd. Dette kan bidra til at eleven kjenner mindre press. Det må også legges til rette for at eleven får den hjelpen en trenger, og blir en elev hengene etter er det lærerens ansvar å legge til rette for at eleven skal kunne innhente seg igjen.
4. Hvordan skal skolen møte isolasjon eller konflikt med andre elever?

- I en slik prosess opplever ofte barn at de opplever annerledes ting enn de jevngamle. De andre i klassen har kanskje ikke erfaring i slike opplevelse. Dette kan gjøre det vanskelig å forholde seg til andre på samme alder. Mange trekker seg derfor vekk, og kommer letter i konflikt, uroen i kroppen er nok med på å skape konfliktene. Her er det viktig at skolen forstår den sårheten som ligger i slik uønsket adferd.

5. Hvordan skal skolen møte økt fravær eller fysiske plager?

- Forsovelse og at barna ofte kommer og går litt er typisk for slikt. Det skylder ofte at elever som har opplevd tap er trette, slitne og kan slite med hodeverk. Her er det viktig at skolen tar kontakt med vedkommende å prøver og få an til å ville komme på skolen. Helsesøster bør også kontaktes vist de fysiske plagene forekommer i lengre tid.

Kort oppsummert er det lærerens jobb å være oppmerksom og legge til rette slik at barna har lov til og reagere. Det er også viktig å huske på at det er ikke sikkert skolen kan hjelpe barnet, da trenger de profesjonell hjelp så raskt som mulig.
(Bugge 1995)

Lærerne som ressursgruppe:

Lærere har ofte stor betydning for ivaretagelse av barns behov når dødsfallet rammer elever og skolebarn. Lærerene utgjør en ressursgruppe av flere grunner:

Lærerne kjenner ofte barna godt
Lærerne kjenner kulturen
Lærerne er eksperte på å formiddle kunnskap til barna
Lærerne har kunnskap om involveringspedagogikk og ulike utrykksformer som kan brukes i forbidelser med dødsfall.
Lærerne har tillitt og er kjent blant barna.

(Dyrefrov 2006)

Kilder:

- Atle Dyregrov.(2006) Sorg hod barn. 2.utgave. Fagbokforlaget.

- Asbjørn Simonsen (1995) Møte med barn i sorg og krise. Det Norske Samlaget Oslo.

- Gudrun Edvardson. (1995) Barn i sorg, barn i krise. Kolibri Forlag. 2 utgave.

- Kari E Bugge, Hilde Eriksen og Oddbjørn Sandvik ( red.) (2003) Sorg. Fagbokforlaget.