Innlegg 2. Sammarbeid skole og hjem:

Det mange ikke tenker på er at barna fra de i 5-6 årsalderen tilbringer 1/3 av tiden de er våkne på skolen. Det er selvfølgelig foreldrene som har hovedansvaret for barnet både når det gjelder oppdragelse og omsorg, men her må også skolen ta del. Derfor er det utrolig viktig med et godt samarbeid mellom hjem og skolen.

Formålet for samarbeid mellom skole og hjem handler på mage måter om at bar skal få realisert sine muligheter for læring og utvikling gjennom å bli anerkjent og oppleve tilhørighet, mestring og trygghet både i hjem og skole.(Nordahl.2007 s.15 )

Hvorfor fungerer ofte ikke samarbeidet mellom hjem og skole:

Selv om hjem og skole stort sett har samme formål fungerer ikke alltid samarbeidet. Noe av grunnen er nok at barnet er det kjæreste vi har. Vi er veldig sårbare når det gjelder våre egne barn, og går lett i forsvar. Det kan være ømt og tøft og høre kritikk om barna våres, da mange oppfatter det som kritikk av dem som foreldre. (Arneberg og Ravn 1995)

Det er ikke bare foreldrene som er sårbare, læreren er også sårbar. Læreren kan ikke lengre gjemme seg bak tradisjonen og statusen skolen hadde før, for nå fungere skolen mer som en formidling av fag. Skolen er et møte sted for mennesker, og det forventes at læreren skal møte hele mennesket og se hele eleven. Da blir altså læreren som person i fokus. Det forutsier at kritikk av læreren også er kritikk av personen noe som heller ikke er like lett og mota. (Arneberg og Ravn 1995)

Det er ikke bare det personlige som kan gjøre samarbeidet utfordrene, men også det at mange foreldre og lærer snakker forskjellig språk. Mange oppfatter samarbeidet mellom skole og hjem som et forhold mellom eksperter og lekefolk, mellom profesjonelle og amatører. Et slikt forhold vil lett bli ensidig maktutfoldelse der den ene gruppen lett vil bli preget av avmakt og mistillit. Dette må vi unngå! (Arneberg og Ravn 1995)


Mange lærere meiner foreldrene er for uengasjerte, stiller for høye krav og er vanskelige. Noen lærere utrykker også det at mange foreldre er ressursvake og at de ikke har forutsetningene for å kunne ha innflytelse i skolen.(Nordahl. 2007)

Mange foreldre derimot opplever at skolen ikke lytter til dem og ikke tar hensyn til deres ønsker. Det ser ofte ikke at det skjer noe, og føler tilbakemeldingene er for dårlige. (Nordahl. 2007)

Det er veldig rart at lærer og foreldre kan ha så ulik oppfattning av hverandre og spesielt når begge parter egentlig har det samme utgangspunkt og samme meining.

Formålet for samarbeid mellom skole og hjem handler på mange måter om at alle barn skal få realisert sine muligheter for læring og utvikling gjennom å bli anerkjent og oppleve tilhørighet, mestring og trygghet både i hjemmet og på skolen.

Derfor må vi ha evnen til å se hva som fremmer et godt samarbeid og hvilke hindringsfaktorer som kan komme i veien for dette samarbeid. Husk det er barna som skal stå i fokus. Så hva kan vi da gjøre for og få til et godt samarbeid mellom hjem og skole?

For og få til et godt samarbeid tror jeg det er viktig og først se på hva de forskjellige rettigheter og oppgaver er:

"Alle foreldre i Norge har en rett og plikt til å sørge for skolegang til egne barn. Barnas skole gang griper inn i alle foreldres liv og krever en relativ stor arbeidsinnsats."(Eriksson og Larsen 200 s.16)

"I FNs menneskerettighetserklæring (art. 26) fastslår et at barn har rett til skolegang og at foreldrene har fortrinnsrett til å bestemme hva slags opplæring deres barn skal ha."(Eriksson og Larsen 200 s.16)

"Foreldre har primæransvaret for oppfostring av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves i samarbeid mellom skole og hjem. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling – og den må trekke foreldrene med i
utviklingen av miljøet rundt opplæringen" (Læreplanverket for kunnskapsløftet s.18)

Skolens mål og oppgaver har i løpet av de siste åra forandret seg betraktelig. Det betyr i praksis at skolen har andre mål og dermed et annet innhold enn når våre foreldre gikk på skolen. Derfor vil der være vanskelig for noen foreldre og sammenligne nå dagens skole med den de gikk på.

Målsettingen i dagen skole kan deles i to hovedoppgaver:

Den sosiale:

"Opplæringen skal gi kyndighet og modenhet til å møte livet praktisk, sosialt og personlig." ( Læreplanverket for kunnskapsløftet s 17)

Den faglige:

"Opplæringen skal gi elevene gode skolefaglige kunnskaper." ( Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 10)

Dette viser at skolen ikke bare skal fokusere på det faglige, men også det sosiale. Skolen skal bidra til at barna får en positiv identitet og en god selvoppfatning. (Nordahl. 2007)

Som vi ser er det ganske klart hva som er oppgaven og retten til både foreldre og skolen. Mange vil si det at når skolen og hjemmet ikke klarer og samarbeide gjør ingen av de jobbene sine.


Hva innebærer det å samarbeide mellom skole og hjem?

Målet for alt samarbeid mellom skole og hjem skal primært være barnets og ungens læring og utvikling. Dette gjelder både det faglige og det sosiale. Derfor er det som nevnt tidligere viktig og huske på at det er barnet som skal stå i fokus, og at der er får barnets beste at vi får til et godt samarbeid.

Det er ulike nivåer i samarbeidet og opplæringsloven og læreplanverket utrykker at foreldrene skal få informasjon om målene for opplæringen og hvordan den er lagt opp. Videre skal også foreldre delta i drøfting om utvikling og opplæring i skolen. Foreldre skal også kunne påvirke barnas skoletilbud. Ut i fra disse nasjonale føringene har vi tre nivåer i samarbeidet.

Det første er informasjon her må alle parter til en hver tid være informerte over hva som skjer. Eksempler er at læreren orienteres om hvordan opplæringen foregår. Foreldrene har ansvar å informere lærerne om hvordan barna opplever skolen.

Det andre nivået er dialog og drøfting, det innebærer en reell og sannferdig kommunikasjon mellom foreldre og læreren om forholdet som angår eleven, undervisning og ikke minst læringsmiljøet. Her er det viktig at det er en dialog om barnet, og ikke et poeng om hvem som finner en dialog. Det er spesielt viktig for læreren og vise at foreldrene blir sett, hørt og trodd.

Det siste nivået er medvirkning og medbestemmelser, dette innebærer at både skole og foreldre skal ha innflytelse på de beslutninger og den pedagogiske praksis som berører elevene.
Det som er avgjørende for og få til et godt samarbeid er at hjem og skolen har en åpen og god dialog, å bli enige i felleskap. Da vil det kunne realiseres samarbeid og samhandling mellom voksne til det beste for barnets læring og utvikling. (Nordahl.2007)

Betydningen av et godt samarbeid:

Får skolen og hjemmet til et godt samarbeid kommer det mange til gode. Både skolen som har lettere for og lykkes, foreldrene lykkes ofte bedre som foreldre og ikke minst barnet. Barnet får en trygg ramme rund seg, og de merker fort at det er en sammenheng i det en lærer på skolen og hjemmet. Barnet vil nok få et mye mer positivt inntrykk av skolen noe som er med og påvirke ens syn på det og gå på skolen.

Det er blitt påvist at barn/elever med engasjert forelde som hjelper med skole arbeid og har en god dialog med skolen har barn som får bedre karakterer og som klarer seg bedre i det voksne liv.

Lærere som har en god dialog med hjemmet har det nok lettere på jobb. En får positive elver, for husk at selv om læreren har stor påvirkningskraft har ofte foreldrene større og da spesielt om det omhandler hva foreldre syns om læreren.

Jeg oppfordrer alle studenter til å lese litt om samarbeid skole og hjem. Huske det er barnet som til en hver tid skal stå i fokus!


Kilde :

Eriksson, K og Larsen, G, (2000): Skolebarn og skoleforeldre. Om forholdet mellom hjem og skole. Oslo: Paxforlag A/S.

Thomas Nordahl. (2007): Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget.

Læreplanverket for kunnskapsløftet (2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Per Arneberg og Birte Ravn (1995): Mellom hjem og skole. Et spørsmål om makt og tillit. Oslo: Praxis Forlag og Unge Pædagoger.