Refleksjons notat høsten 2008.

Der var året alt omme. Jeg må si at dette halvåret har gått utrolig fort. Det har vert et utrolig spennende å lærerikt år på flere områder.

Det som var nytt i år var GLSM, vi hadde 4 uker blodslit i GLSM perioden. Jeg må si at det var til tider veldig krevende, men som nevnt i refleksjonsnotatet om GLSM var det en utrolig lærerik periode.

Utenom GLSM har året vert preget av 3 fantastiske uker i praksis. Der fikk vi bli kjent med en kjempe 3.klasse. De var så utrolig søte, og ikke minst positive. Må nok innrømme at det var et utrolig hopp fra 7-ende i fjord til 3. klasse i år.

Før jeg begynte på lærer skolen har jeg alltid sagt at jeg vil undervise på ungdomskolen, og jeg må nok si at det er blitt forsterket etter i år. Ikke det at jeg ikke trives i tredje for det gjør jeg, men jeg tror nok jeg og min personlighet passer bedre i ungdomskolen.

Ellers har vi hatt om veldig mange interessante tema, noen av dem var :

- Læring gjennom lek.
- Sosialisering og utvikling.
- Barn med særskilte behov.

De andre temaene vi hadde om var også spennende men det var disse tre punkt som satte seg spesielt i mitt minne. Ellers har jeg også lært utrolig mye av blogginnleggene jeg har skrevet. Spesielt det med kommunikasjon skole og hjem og dysleksi satte seg på minne, og er noe jeg alltid vil ha i bakhodet.

Uten om GLSM har bloggingen også vert ny i år. Selve bloggingen har ikke vert ny, men måten å gjøre den på. Jeg vil nå si at det har vert spennende å skullet blogge slik, og til tider veldig utfordrene. Spesielt det å kommentere de andres blogger var vanskelig, men jeg syns faktisk at det ble lettere og lettere etter hvert så det viser jo at jeg har lært noe. Jeg tror akkurat den treningen vi har fått når det gjelder å kommentere er veldig viktig når en skal jobbe som lærer.
Utenom kommenteringen skulle vi skrive fordypningsinnlegg. På mange måter likte jeg måten vi blogget på i fjord bedre. Grunner er nok at jeg syns det blei litt mye i år. I teorien var ikke 5 innlegg så mye, men i tilegg til GLSM, og praksis så det gikk mange uker til, syns jeg vi mistet en del tid. Vi kom oss jo i havn til slutt, men jeg syns arbeidet i fjord ble litt bedre. Føler jeg kunne skrevet fordypningsinnleggene bedre, men syns det faktisk var veldig vanskelig å både finne ut hva jeg skulle skrive om, og hvordan jeg skulle vinkle det jeg skulle skrive.

Så kort oppsummert har det vert et krevende men lærerikt år. Nå ser jeg frem til å feire jul med familien å ta en velfortjent ferie. God jul og et riktig godt nyttår alle sammen :)

Refleksjon over GLSM perioden:

Det har vert en spennende og lang periode med mye jobbing. Siden gruppen generelt hadde liten forkunnskap om det valgte tema ble det mye å lese. Vi valgte derfor å dele lesestoff mellom oss individuelt for og spare litt tid. Dette gikk overraskende bra, og etter alle hadde lest samlet vi oss i gruppen slik alle fikk lik kunnskap.

Da vi hadde lest ferdig det vi syns var relevant laget vi et undervisningsopplegg. Jeg må vel innrømme at vi var litt skeptiske om vi hadde tolket det vi hadde lest rett, og fått til å lage et opplegg så likt som Arne Trageton har meint med verkstedspedagogikken.

Vi gjennomførte opplegget noe som gikk veldig bra. Etter at vi hadde gjennomført opplegget, intervjuet praksis lærer og elever som var med kjørte jeg og Marianne til Stord for å høre hva Arne Trageton syns om opplegget. Han var veldig begeistret, og syns vi hadde laget et veldig bra opplegg.

Da all data var innhentet var det bare til og sette i gang med og skrive, skrive og skrive.
Det har vert en utrolig lærerik prosses. Jeg har kanskje til tider følt vi har gitt oss selv litt mye arbeid, men det er jeg bare takknemlig for nå. Jeg har fått et veldig godt innblikk i hvordan verkstedspedagogikken bør/skal gjennomføres, og det er vel det jeg syns har vert det mest lærerike og som det jeg har fått mest utbytte av.

Refleksjon på gruppearbeidet:

Det har vert et veldig krevende prosjekt må jeg si, der vi til tider har hatt litt mye å gjøre.
Vi må vel innrømme at det har vert noen diskusjoner og innkjørings ”problemer”, men med en åpen og ærlig gruppe har dette gått seg til veldig bra. Personlig er jeg veldig takknemlig for gruppen og syns vi har fått et veldig bra samarbeid tilslutt. Jeg må si at jeg setter stor pris på at gruppen alltid har kunnet vert åpen og ærlige og vi har finnet en god samarbeidsordning. Resultatet er jeg også veldig fornøyd med der alle har vert delaktige og deltatt aktivt.

Logg for GLSM perioden:

28 august: Informasjon med Gry i klassen. Tid: 1 time (ikke til stede)

4 september: Forsknings og skrivekurs. Hele klassen. 3 timer: Informasjon om hvordan vi skulle forske og skrive oppgaven vår.

10 september: 2 timer GLSM samling i gruppe og klasse, gikk igjennom aktuelle problemstillinger satt i gruppe og snakket om problemstillinger som kunne være aktuelle.

24 september: Drøfting med praksislærer, 15 min, jeg var ikke med pga møte på Stord (studentrådet)

1 oktober: Møte i gruppen med praksislærer, Birgith og Gry. 1 time, jeg gikk etter en halv time da jeg skulle i parlaments møte i Haugesund.

06 oktober: Gruppe å møte arbeid, lage prosjektplan. 4.5 timer.

07 oktober: Veiledning med Birgit på Stord, 40min.

07 oktober: Samling i gruppe 30 min (tlf med Arne Tragiton).

07 oktober: Se film etter anbefaling fra Tragetong, Elen Lovis, Maria og Marianne gjorde det sammen, eg skulle se den dagen etter. Filmen var ikke relevant så eg så den ikke.

13 oktober: Gruppe arbeid, planlegging av undervisnings opplegg. 5.5 timer.

14 oktober: Gruppe arbeid, lage intervju og finpusse det vi har gjort. 6 timer.

15 oktober: Finne frem materialer hele gruppa. 2.5 timer jeg måtte gå et kvarter før da jeg skulle på læringsmiljømøte. Kom tilbake etter møte da vi hadde Intervju med Anne Merethe. 1 timer. Etter på ordnet til i klasserommet fra 1 time. Alle til stede utenom Marianne.

16 oktober: Gjennomføring av undervisnings opplegg. Hele praksisgruppa. 7 timer.

17 oktober: Elev intervjuer oppsummering av undervisnings opplegg. Hele praksisgruppa 7.5 timer. De andre satte en time ekstra.

20 oktober: Intervju med Arne Trageton og skriving av intervjuet. Marianne og meg. 6 timer.

21 oktober: Fremføring skriving og første utkast, pluss skrev på rapporten. Hele praksisgruppa 6.5 timer.

22 oktober: Skrevet ferdig utkast 1, øvet på fremføring å skrive videre på rapport. Hele praksisgruppa. 7 timer.

23 oktober: Presentasjon for gruppene. Hele gruppe 2.5 timer.

27 oktober: Sette sammen teoridelen. Hele gruppa. 2 timer.

28 oktober: Skrive drøfting. Hele gruppa. 7 timer.

29 oktober: Innledning og metoder. Hele gruppa. Jeg gikk etter 2.5 timer. De andre ble sittende igjen og finpusse det vi hadde gjort frem til da.

30 oktober: Skreiv ferdig GLSM rapporten. Hele gruppen var samlet vi satt i 10 timer.

Innlegg 5. Sosialisering: Skolen som sosialiserings arena.

I det siste innlegget har jeg valgt sosialisering som tema. Grunnen til det er at skolen har en veldig stor påvirkning når det gjelder sosialisering av barn. Personlig syns jeg sosialisering er et veldig viktig moment, og som læreplanen faktisk legger vekt på. Utenom det faglige så kommer det at skolen skal lære barna om sosialisering. I dette innlegget vil jeg se litt på hva sosialisering egenlig er og hvordan kan skolen legge til rette for at barna får en best mulig sosialisering.

Hva er sosialisering?

Oppdraglese er den betegnelsen vi vanligvis bruker om det arbeidet vi gjør når vi former et barn til å kunne bli en del av samfunnet. I begynnelsen av leveårene skjer oppdragelsen i hjemmet, men seinere når barnet begynner i barnehager, skoler, idrett osv tar disse faktorer mer og mer del i oppdragelen. ”Sosialisering omfatter både den målrettede eller tilsiktede og den ikke-målrettede eller utilsiktede påvirkning av individet. Sosialisering har både en ”påvirknings-side” og en ”mottager-side”.(Imsen.2005 s.52)

Sosialisering kan forklares med at personer blir sosialisert inn i samfunnet. På http://benteir.stud.hive.no/Pedagogikk/sosialisering.htm står denne definisjonen på hva sosialisering er: ”Sosialisering er den delen av personlighets- utviklingen som har å gjøre med forholdet til andre mennesker, og tilegnelsen av de normer og atferdsmønstre som er karakteristiske for det samfunn man vokser opp i.”

Sosialisering er helt nødvendig for at en skal kunne leve og forholde seg i dagens samfunn. Når du er hjemme, på skolen, jobbe og med venner. Uansett hvor du er og hva du gjør sosialiserer du deg med andre med mennesker, og for at det skal gå er det viktig med en viss sosialkompetanse.

De kjente kunnskapssosiologene Peter Berger og Tomas Lucmann deler sosialiseringen opp i to deler.

1. Primærsosialiseringen = former hele personligheten
2. Sekundærsosialiseringen= bygger på det primære, vi bruker det oftest når vi inntar spesifikke roller.
(http://benteir.stud.hive.no/Pedagogikk/sosialisering.htm

I Birgith Braseth sin forelesning 12 november 2008 hadde vi om sosialisering og utvikling, der gikk vi igjennom noen sosialiserings former utenom de som er nevnt over.

3. Formell sosialisering - formelle sosialiseringsagenter er personer eller institusjoner som er tildelt et formelt mandat av samfunnet til oppdragelse/opplæring (foreldre, barnehage, skole)
4. Uformell sosialisering - uformelle sosialiseringsagenter er personer eller institusjoner som i praksis fungerer som sosialiseringsagenter, uten at de har blitt tildelt et mandat (jevnaldringsgrupper, massemedia, reklame)
5. Direkte eller målrettet sosialisering (bevisst sosialisering)
6. Indirekte sosialisering (ubevisst sosialisering)
7. Desosialisering - skjer der verdifelleskap mellom hjem og skole mangler (konflikt mellom skolens og hjemmets verdier)
8. Resosialisering - skjer ved ny verdietablering med skolens lærestoff og kultur Sosialiseringen kan fungere både inkluderende og ekskluderende.
( Birgith Bratseth forelseing lest. 04.12.08.)


Ulike sosialiseringsinstanser:

Det er ulike ting som påvirker sosialiseringen, både hjem, skole, barnehage, idrett, venner, familie, reklame, osv, alle disse påvirknings kilder er delt inn i ulike nivå som de påvirker oss på (dette kommer jeg tilbake til)

Påvirkningskilder kaller vi ofte for en sosialiseringsinstans. Vist den som påvirker er en person kaller vi det ofte for en sosialiseringsagent. Vist de som å sosialisere kan operere på ulike geografiske eller sosialt adskilte områder kaller vi det for sosialiseringsarenaer.

Den viktigste sosialiseringsinstansen er foreldre og hjem, og den nest viktige er skole og barnehage. Det er sosialisering i skolen jeg vil fokusere på.

Sosialisering er et stort samspill, det er laget en Bronfenbrenners økoligisk modell som viser det sotre samspill inndelt i 4 nivåer:

Makronivå = sosialvesen, økonomiske system altså det formelle og uformelle instutisjoner på samfunnsnivå.
Eksonivå = formelle og uformelle samfunsinstutisjoner i det lokale nærmiljøet.
Mesonnivå = relleasjoner mellom nærmiljøer.
Mikronivå = familie, barnehage, skole, arbeidsplass, venner, naboer,
( Imsen 2005 s 59)

Skolen som sosialiseringsarena:

Som nevnt i den Bronfenbrenners økoligisk modellen jeg har tatt med over er skolen plassert på mikronivå. Barn tilbringer store deler av sin tid og ikke minst oppvekst i skolen, og da sier det seg selv at skolen har et viktig ansvar og en viktig jobb med å sosialisere barna. Barn tilbringer faktisk mellom 10 og 15 år i skole, og for de barna som går i barnehage er det mellom 15-19 år.

Sosialisering er en så viktig del i skolen at det ifølge med det ”nye” kunnskapsløftet er laget en veileder for sosialisering i skolen. I den står det ganske konkret at:
”I tråd med Kunnskapsløftet skal arbeidet med sosial kompetanse gjennomsyre all opplæring.
For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen legge til rette for at de i arbeidet med
fagene og i virksomheten ellers får øve seg i samhandling og problem- og konflikthåndtering.
Opplæringen skal bidra til å utvikle sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden.” (http://udir.no/upload/Satsningsomraader/LOM/Veil_Sos_kompetanse.pdf)

Det sitatet er med på og pointere viktigheten med at skolen tar sosialisering av barna seriøst.

Hvordan fungere skolen som en sosialiseringarena?

”Skolens sentrale rolle som en sosial læringsarena understreker betydningen av at barn og
unge kan prøve ut og eksperimentere med sosiale ferdigheter i lek og ulike aktiviteter sammen med andre barn og unge.”
(http://udir.no/upload/Satsningsomraader/LOM/Veil_Sos_kompetanse.pdf )

Skolen skal i gjennom grupperarbeid, lek, oppgaver, fagstoff, undervisning, lærer, elever, klassemiljø og ikke minst kommunikasjon med skole og hjem gi barna den sosialkompetansen de trenger for å takle og ikke minst forberedes til det ”voksne” liv. Skolen skal få elevene til å prøve seg selv i samhandling med andre i ulike situasjoner.

Skolen skal som nevnt forberede barna til å ”takle” voksen livet. Barna skal ikke bare lære seg fag, men de skal lære seg og samarbeide med andre barn og vokse. De skal lærer seg det å forholde seg til andre mennesker. De skal lære om empati, om normer og regler, og ikke minst vanlige lover og forskrifter osv.

Skolen skal utvikle elevenes evne til å gi ros og gjøre vennlige handlinger innenfor andre. Læreplanverket for Kunnskapsløftet understreker dette ved å påpeke at skolen skal utvikle evnen til å ”hevde egne og andres rettigheter og til å reise seg mot overgrep(..)og oppfostring skal videre motvirke fordommer og diskriminering”(LK-06 s. 5)

I alle fag i skolen får barna inn sosialkompetanse, kanskje spesielt i samfunnsfag og RLE, men det er også kommet et egent fag inn i skolen nå som heter sosialkompetanse. Jeg har valgt å legge ved halvårsplanen til praksisklasen min for dette faget, for å gi noen konkrete eksempler på hva som kan og skal tas opp i slike timer.

Halvårsplan for sosial kompetanse:

Uke: Hva: Hvordan:
34 Skolens regler Gjennomgås og diskuteres

35 Klasseregler Lage på flippover. Skrive dem av til lekse, evnt. Tegne til.

36 De fire mobbereglene Lage plakater, en for hver regel. Sangen ”Stopp ikke mobb”

37 Fortsetter…

38 Hva er en god elev? Tankekart

39Hva er en god venn? Tankekart, hemmelig venn?

40Hva er en god lærer? Tankekart

41HØSTFERIE

42Hjelpe elevene til å forså at det er viktig å lytte. Lions kap 2, leksjon 2

43Mobberingen Olweus

44 Vi er høflige Lions kap 1 leksjon 3

45 Samarbeid

47 Samarbeid

48Olweusfilm

49Olweusfilm

50 Hvordan har vi hatt det? Hva må vi gjøre annerledes i klassen vår? Hva skal vi fortsette med?

52 JULEFERIE

Lærerens rolle:

Læreren har utrolig mye makt i klasse sammenheng og det er viktig at læreren ikke utnytter seg av en slik situasjon, men nytter den maksimalt. Det er viktig at læreren slipper barna ”løs” og lar barna få utforske selv. Det er viktig at læreren hele tiden er en veiled og hjelper elevene på rett vei. Læreren må være en god rollemodell, og huske på at det er flere elever som ser opp til læreren sin.

Konklusjon :

Etter å ha lest en del om sosialkompetanse og skolen som sosialiseringsarena har jeg fått et klart innblikk i hvor stor del sosialkompetanse ligger i skolehverdagen, men flere tenker ikke over at bana faktisk får en ”skjult” opplæring av sosialkompetanse fra en står opp til en går og legger seg, og siden barn tilbringer store deler av dagen på skolen er skolen et veldig veldig viktig påvirknings moment.

Skolen får trent barna i å takle hverdagen og de eventuelle problemer som dukker opp i løpet av livet. Sosialisering er viktig og jeg tror nok ikke jeg tar helt feil vist jeg sier at en person med god sosialkompetanse har mye større/letter muligheter med å nå lengre i livet. Gode sosialkompetanser får vi ikke gratis, men vi må oppleve, prøve og feile.

Kilder:

- Gunn Imsen (2005) Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo, Universitetsforlaget.

- http://benteir.stud.hive.no/Pedagogikk/sosialisering.htm

- https://fronter.com/haugesundgs/main.phtml

- Forelesing med Birgit Bratseth 12.november 08. Sosialisering og utvikling.

- http://samfunn.cappelen.no/bm/samliv/sosialisering/nettoppgaver/nettoppgave.html?id=296

- http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/Grunnopplaring/kunnskapsloeftet/nytt-lareplanverk-for-alle-trinn.html?id=86772

- http://monulf.stud.hive.no/pedagogikk/oppslagsverk/bronfenbrenners%20modell.htm

- http://udir.no/upload/Satsningsomraader/LOM/Veil_Sos_kompetanse.pdf

Innlegg 4. Barn i sorg og krise ( i møte med døden)

Barn i sorg og/eller krise er dessverre vanligere i skolen enn det burde. Derfor har jeg valgt å se litt på dette temaet. Det er mange grunner til at barna kan komme både i sorg og i krise. Jeg vil se litt på de vanligste årsakene, men konsentrere meg om barn i sorg i forhold til døden. Det er viktig å håndtere problemene riktig, og at barna får den hjelpen de trenger. Når barn opplever sorg og krise er det ofte skolen så legger best merke til problemene, derfor er det viktig at lærere og skolen vett hvordan slikt skal hånteres.

Hva er sorg, og hvordan kan den forstås?

Oddbjørn Sandvik (2003) skriver at studier viser at sorg tar mange ulike former, sorgens lengde varierer og ikke minste hvordan sorgen utrykkes. Variasjonen er avhengi av bl.a. pesoen selv, situasjonen og omgivelsen. Vi reager alle forskjellig.

En vid definisjon på sorg som Sandvik (2003) s. 16 bruker er: ”Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser” Det Sandvik (2003. ) meiner med en tapsopplevelse er når en mister noen som har stor betydning for en, det er tap som innvirker på personenes grunnleggende livssituasjon, og opplevelse av hva livet egentlig dreier seg om. Kort gjenfortalt ”Å miste en nær person kan reise store eksistensielle spørsmål om meiningen med tilværelsen.” (Sandvik 2003 s.16)

Når noen som står en nær dør er det ofte typisk at vanlige tankemønster og handlingsmåter ikke lengre gir meining, og en kan ha vanskelig for å se seg selv kunne leve livet videre uten vedkommende.( Sandvik 2003)

Det går også an å betegne sorg slik: Det er den langsiktige tilpasningsprosessen som innebærer å akseptere tapet og konsekvensene av det og leve videre i lys av det som har skjedd. Altså mestringsprosessene en pårørende bruker for å takle situasjonen som tapet har satt den pårørende i. (Sandvik 2003)

I korte oppsummerende ord sier Sandvik (2003 s.17) at: ”Sorgutrykkene både kan betraktes som symptomer og mestringsbestrebelser”.

Sorg som reaksjon:

Et tap berører mange sider av livet til den som rammes. En kan utrykke sorg på mange forskjellige måter og det er ikke alltid like lett og ta opp signalene til et barn som er i sorg. Reaksjonene spenner over et vidt spekter av tanker, følelser, kroppsligreaksjoner og handling. Reaksjonene kan variere stort fra person til person, men også forskjellig i samme sorgprosess hos samme person/barn.(Sandvik 2003)

Sorgprosessen skilles ofte slik:

1. Fysiske reaksjoner (tretthet, smerte, utslitthet, søvnløshet og økt sensitivitet.)
2. Følelsemessige reaksjoner (tristhet, sinne, skyldfølelse, angst, skam, lengsel, lettelse)
3. Tankemessig reaksjoner (konsentrasjonsvansker, hukommelsevansker, påtrengende minner, opptatthet av døden og årsak, søke etter mening, kontroll og trygghet i tilværelsen)
4. Atferdsmessige reaksjoner (gråt, leting, unngåelse, eller oppsøking av påminnere om tapet, rastløshet og overaktivitet, passivitet, sosialt tilbaketrekking, økt bruk av alkohol, røyk osv)
5. Endringer i relasjoner og roller i forhold til andre mennesker.

(Sandvik 2003 s. 17)

Når en skal prøve å forstå sorg er det viktig at en prøver og akseptere at vi reagerer forskjellig, og at en reaksjon kan forandre seg etter tid og sted. Sorg er veldig personlig grunnen er at mestiringen er personlig.

Det er ikke bare person, omgivelse, tid og sted som er avgjørende hvordan sorgreaksjonen blir. Forholdet ved hendelsen har også en del og si.

1. Måten tapet skjedde på (dramatisk eller udramatisk, plutselig eller uventet)
2. Omstendighetene omkring tapet (hendelsesforløp, ansvarsforhold og om det kunne vert forhindret)
3. Egen livssituasjon (andre belastningsforhold, egen helse, og livssituasjon)

(Sandvik 2003 s 18)

Sorg som forløp:

At sorg ofte tar lang lang er en sannhet vi bare må innrømme. Mange opplever sogen mye lengre enn en selv tror den vil gjøre, også andre. Det å miste noen er ikke bare over etter begravelsen. En blir ofte påminnet vårs tap gang på gang, som den første jul, bursdag, 17. mai, arbeidsdag, ferie osv. Det er ofte veldig tungt, og en kan føle savnet går litt over, men plutselig kommer sterkt tilbake. Slik er det nok for alle, og en kan prøve å trøste seg med at det blir litt lettere ved tiden. Sorgarbeidet avsluttes ikke ved at en legger tapet bak seg, og ”glemmer” tapet, men når en klarer å leve med tapet. Altså det å kunne minnes og savne den døde og håndtere hverdagen bedre og bedre. ( Sandvik 2003)

Sorg som prosess:

"Sorgprosenssen medfører ikke bare spontane reaksjoner på tapsopplevelen, men også aktive bestrebelser for å tilpasse seg situasjonen uten den eller det som er borte” (Sandvik 2003 s.21)

William Wordeb pekte ifølge Sandvik 2003 på sorg handler om at tapet gir den sørgende fire oppgaver som man må forholde seg til og finne en løsning på sorgarbeidet.

1. Å akseptere tapet som en realitet.
2. Å ta smerten i sorgen innover seg.
3. Å tilpasse seg det miljøet der den døde er borte
4. Å trekke tilbake energi fra den døde og reinvestere denne i et nytt forholde.
(Sandvik 2003 s. 22)

Det er mange flere slike typer teorier, og flere har faktisk flere punkter. Det som går igjen er.

1 . Akseptere at den døde er borte.
2. Lage nye rutiner.
3. Tavare på minnene.
4. Gjennskapet tryggheten en har i og til livet
5. Gjennvinne et godt og stabilt selvbilde.
(Sandvik 2003)

Ifølge Sandvik (2003) er sorg en betegnesle for flere prosesser som berører mange, flere sider av en selv, sider av den sørgende som person og som påvirkes av mange forhold i og rundt den sørgende.

Barnas måte og sørge på:

Ovenfor har jeg skrevet litt om hva sorg er gennerelt. I dette avsnitt vil jeg gå nermere inn på hvordan barn sørger.

Barn er i alminnlighet ute av stand til å sørge sammenhengenede over lengre tid slik de fleste voksne sørger. I stede viser de ofte ulike symtomer som bl.a. angst, forskjelligeformer for regressiv atferd og midlertidlig avbrudd i oppnådde jeg funkjsoner. Dette er reaksjoner det er viktig at både barnet å de rundt takler. (Edvartson 1995)

Det finnes flere teorier om hvordan barn takler sorg, og ikke minst om når et barn kan opplever sorg. Noen mener barn opplever sog allerede fra 6 måners stadiet. Andre mener sorgen ikke kan kjennes før en er 3-4 år, andre 2 årsalderen, men noen mener en ikke er i stand til å kjenne sorgen før de er tennåringer. Selv om det er stor uenighet når det er mulig for et barn og sørge er det stor enighet om at et barn reagerer når en kjent og nær peson dør. Hvordan de reagerer og at tapet kan få gjennomgripende konsekvenser for den videre utviklingen hvis detet ikke kan bearbeides og integreres, er det også enighet om. ( Edvartson 1995)

Det er veldig viktig og understreke at det er utrolig viktig at barn får støtte og omsorg slik de klarer å takle det og miste en nær person. Det er viktig å la barnet få lovt og reagere, mange voksne legger litt ”lokk” på følelsene får de liker ikke å se at barna har det vondt. Dette er helt imot sin hemsikt, la barnet få reagere, de har rett til og reagere. ( Edvartson 1995)

”For barn er det narulig og bruke fornekting som forsvar motubehagelig hendelser og følelser” (Edvartson 1995 s. 35) Hvist denne reaksjonen er den mest synlige i barnets reaksjon er det viktig at de rundt er oppmerksomme på dette og lærer seg å hanskes med det. (Edvartson 1995)

Faktorer som påvirker barns sorgarbeid:

Foruten de vanlige reaksonene det alltid innebærer og minste en nære persone må man ta hensyn til hvilken betydning traumet kan ha for barnet, avhengig av dets alder, intellektuelle og følelemessige midenhetsnivå, hva forhold barnet hadde til den død, omstendighetene rundt tapet, andre nære personers reaksjoner, osv… er med på å påvirket hvordan barnet reagerer. (Edvartson 1995)

Hvor gammerlt barnet er er også en viktig faktor for hvordan barnet reagere, skjønner barnet hva som har skjedd. Hva det en ulykkke eller hvar det forventet. Også hvor nært tapet er er veldig avgjørende for hvordan barnet reagere.

Den vanligeste reaksjonen er den kort reaksjonen, det vil si at sorgprosenssen set ut til å gå fort over. Dette er fordi barn ikke har den intelektuelle og følelsemessige modenheten som voksne har. De klarer rett og slett ikke å opprettholde den intense følelsen sammenhengende i lengre tid. ( Edvartson 1995)

Simonsen (1995) definerer barns sorg reagsjon i fire faser:

1. Sjokkfasen
2. Sorg over tapet fasen
3. Reaksjon på seperasjon
4. Tilpassingsfasen

Det er veldig viktig å huske på at barn ofte fortrennger det vonde, og viser det i sinne og agresjone. Barn viser det også ofte med at de er ukonsentrerte og har en uro rundt seg. (Simonsen 1995)

Barn og krise:

Alle mennesker opplever tap, sorg og krise. Det er en del av livet. Krise kan forklares ved at den indre likevekt er truet. Den indre ro er urolig. Barnet er overmannet av følelsene. En leiter med andre ord etter en løsning på å takle tapet. Barn prøver oftes og løse en krise ved, fornektelse, sinne osv. Den beste måten å løse en krise på er å føleksene og sorgen komme. Slippe tankene og følelsene ut, ta tiden til hjelpe og innse og forberede den nye hverdange. (Simonsen 1995)

Hvordan møte barn og ungdom i sorg?

Bugge (1995) skriver i boken sorg om noen konkrete tiltaken en bør gjøre når en møter barn og ungdom i sorg og krise.

1. Adekvat informasjon.
2. Frukt og angst reduksjon.
3. Forsikre om at det ikke er deres skyld.
4. Omsorgsfull lytting til frykt, fantasi og spørsmål.
5. Validering av individuelle følelser.
6. Hjelpe til og utrykke følelser.
7. Opprettholdelse av rutiner.
8. Være modeller for sorgadferd.
9. Mulighet til og minnes.
10. Hjelpe til venne kontakt og støtte i omgivelsen.
11. Identifisere barn som trenger profesjonell vurdering.
12. Støtte til sorgens utvikling ved tid.

Skolens betyndning:

Skolen er en veldig viktig arena for barn, og er det en plass barna kommer til å vise sin sorg, og sine sorgreaksjoner er det i skolen. Derfor er det viktig å vite hvordan en skal håntere barn i sorg og krise.

Noe av det viktigeste er og få informasjon om hva som har skjedd. Hvorfor er barnet lei seg, hvem har barnet mistet, og det er viktig at skolen er involvert i det som skjer. Forreldr bør så tidelig kontakte skolen om barnet deres er i noe sorg og/eller krise i livsiutasjonen deres.

Som nevnt tidligere trenger barna som opplever tap støtte, og venner. Det er derfor viktig og informere klassekamerater om hva som fåregår. Mange barn kan synes det er ekkelt når noen de kjenner opplever sorg, og de kan ha problemer med å vite hva de skal si til vedkommende. Det å snakke med klassen om hva som skjer og hva barnet som opplever tapet trenger, hjelper både den påreørte og de andre rundt en til å handerer sorgeprosessen. Det er mange spørsmål rundt en slik krise, så det er veldig viktig å ha avklart på forhån hva en kan spørr om, og hva familien og den pårørende vil svare. (Bugge 1995)

Gennerell støtte i skole:

Skoler oppfordres til å utvilke rutiner fir oppfølging av barn når noen i familen blir alvorlilg syke eller dør. Dette gjelder både for akutt støtte og langsiktig støtte. De fleste skoler har beredskapsplaner for hvordan håntere situasjoner som død. Det er viktig at skolen ikke glemmer barna som er i sorg og krise. Og det er spesielt viktig at læreren er klar over at sorg er en lang prosess som kan komme å gå. Læreren må være tilgjenngelig og vise eleven ekstra omsorg og være der for eleven/barnet. Det er viktig for barn i sorg at dem som omgås dem oftes ser dem, og tar signaler på alvor. (Bugge 1995)

Som tidligere nevnt er det flere måter barn kan reagere på, nedefor vil jeg skrive litt om hvordan skolen spesifikk skal håndtere.

1. Hvordan skal skolen møte uro og aggressiv adferd?

- Et stort problem med denne typen adferd er at den forstyrrer de ande i klassen, og det er veldig vanskelig å ikke legge merke til det. For en lærer er det viktig å observere slik type adferd, for å se om det er noe spesielt som utløser den. Det er viktig at barnet har lett tilgang på voksenkontakt, og gjerne plasser barnet nærme en voksen i samling og lignende. Vi må se barnet an litt, noen blir roligere vist vi holder dem, andre trenger noe å fikle med. Det er viktig å vise trygghet, da disse barna ofte mangler det.

2. Hvordan skal skolen møte tristhet og gråt?

- De er mange som har det slik at det er når de skal sitte stille og konsentrere seg tankene begynner å vandre. De fleste trenger da og forlate rommet litt, gjerne for å snakke med en voksen, venn eller bare få samle seg litt igjen. Helsesøster, venner, andre lærere kan godt brukes i samtaler med barn som opplever dette.

3. Hvordan skal skolen møte konsentrasjonsproblemer?

- Ofte gjelder dette spesifikk eldre barn og i forbindelse med lekse gjøring og prøver, der de får karakterer. De vil ofte ha problemer med å få gjort alle leksene sine, og får ofte dårligere karakterer enn vanlig. Læreren bør hær gjøre eleven oppmerksom på at dette mest sannsynlig henger sammen med tapet en nettopp har opplevd. Dette kan bidra til at eleven kjenner mindre press. Det må også legges til rette for at eleven får den hjelpen en trenger, og blir en elev hengene etter er det lærerens ansvar å legge til rette for at eleven skal kunne innhente seg igjen.
4. Hvordan skal skolen møte isolasjon eller konflikt med andre elever?

- I en slik prosess opplever ofte barn at de opplever annerledes ting enn de jevngamle. De andre i klassen har kanskje ikke erfaring i slike opplevelse. Dette kan gjøre det vanskelig å forholde seg til andre på samme alder. Mange trekker seg derfor vekk, og kommer letter i konflikt, uroen i kroppen er nok med på å skape konfliktene. Her er det viktig at skolen forstår den sårheten som ligger i slik uønsket adferd.

5. Hvordan skal skolen møte økt fravær eller fysiske plager?

- Forsovelse og at barna ofte kommer og går litt er typisk for slikt. Det skylder ofte at elever som har opplevd tap er trette, slitne og kan slite med hodeverk. Her er det viktig at skolen tar kontakt med vedkommende å prøver og få an til å ville komme på skolen. Helsesøster bør også kontaktes vist de fysiske plagene forekommer i lengre tid.

Kort oppsummert er det lærerens jobb å være oppmerksom og legge til rette slik at barna har lov til og reagere. Det er også viktig å huske på at det er ikke sikkert skolen kan hjelpe barnet, da trenger de profesjonell hjelp så raskt som mulig.
(Bugge 1995)

Lærerne som ressursgruppe:

Lærere har ofte stor betydning for ivaretagelse av barns behov når dødsfallet rammer elever og skolebarn. Lærerene utgjør en ressursgruppe av flere grunner:

Lærerne kjenner ofte barna godt
Lærerne kjenner kulturen
Lærerne er eksperte på å formiddle kunnskap til barna
Lærerne har kunnskap om involveringspedagogikk og ulike utrykksformer som kan brukes i forbidelser med dødsfall.
Lærerne har tillitt og er kjent blant barna.

(Dyrefrov 2006)

Kilder:

- Atle Dyregrov.(2006) Sorg hod barn. 2.utgave. Fagbokforlaget.

- Asbjørn Simonsen (1995) Møte med barn i sorg og krise. Det Norske Samlaget Oslo.

- Gudrun Edvardson. (1995) Barn i sorg, barn i krise. Kolibri Forlag. 2 utgave.

- Kari E Bugge, Hilde Eriksen og Oddbjørn Sandvik ( red.) (2003) Sorg. Fagbokforlaget.

Innlegg 3. Dysleksi.

På slutten av 1980-tallet hadde dysleksiforskningen på alvor kommet i gang. Samtidig var etterspørselen etter solid kunnskap om lese- og skrivevansker stor blant spesialpedagoger, psykologer og mange andre. (Høien og Lunberg (2002) s.7)

Vi er i dag kommet til år 2008 og dysleksi er en kjent diagnose, spesielt i forholdt til for 20 år siden. Selv om kunnskapen er mye letter tilgjengelig et det fortsatt en del som ikke er helt klar over hva dysleksi er.

Hva er dysleksi:

I en klasse der alle er omtren like gamle er det allikevel stor forskjell fra elev til elev. Både når det gjelder det fysiske og det mentale. (Høien og Lundberg. 2002)

Opplæring i skriving og lesing er en av de viktigste oppgavene skolen har, og elevforutsetningene varierer veldig. Mislykkes en elev med lese og skrive ferdighetene blir det ikke bare bare for en videre. Nesten alt en lærer på skolen bygger videre på skrive og lese kunnskapene enn har. (Høien og Lundberg. 2002)

Det er mange som er veldig intelligente og lærevillige som kan ha problemer med å lese og skrive. Andre personer med betydelige evnemessige handikap kan ha veldig lett for å skrive og lese, selv om de ikke alltid skjønner det de leser eller skriver. Det er derfor ikke en sammenheng med intellektuell begavelse og den tekniske siden ved lese- og skrivelæring. (Høien og Lundberg. 2002)

Sannsynligvis foreligger det en avgrenset svikt hos barn med lese- og skriveferdighets svikt.
For å karakterisere normalbegavete eller overbegavede individer med stor lese og skrivevansker, er det blitt brukt termer som dysleksi, ordblindhet eller spesifikk lese og skrive vansker. Det vanligste en bruker i dag for store og vedvarende lese- og skrive vansker er dysleksi. En som har dysleksi har det ofte hele livet selv om en får en masse ekstra undervisning. (Høien og Lundberg. 2002)

Det er viktig å huske på at det er spesifikk funksjonssvikt og ikke generell evnemessig svak het en snakker om når en snakker om dysleksi. En elev kan være veldig smart, og er ofte supre når det gjelder praktiske ferdigheter.

Høien og Lundberg (2002) har en forenkelt definisjon på hva dysleksi er: ”Dysleksi er en vedvarende forstyrrelse i koding av skriftspråket, forårsaket av en svikt i det fonologiske system”.

Ta signaler på alvor:

Det er viktig å være nøye før en velger å utrede en elev for dysleksi. Selv om en elev i 1.2.3 klasse kan ha vanskeligheter for å skrive og lese trenger enn ikke å ha dysleksi. For som nevnt tidligere er barn og elever svært forskjellige, og det er mange som bare trenger litt lengre tid på å lære seg skrive- og leseferdighetene. Dermed stillers vi ofte ovenfor et dilemma, på den ene siden ønsker vi ikke å sette dyslektikerstempel på ”forbigående” lesevansker. På den andre siden er det viktig at de som virkelig er i faresonen får hjelp så tidelig som mulig. (Høien ogLundberg. 2002)

Hvordan kan vi finne ut om en elev har dysleksi?

Når en lærer eller pedagog skal kartlegge om en elev har dysleksi skjer det gjerne slik :

1. Ha i tanker hvordan elevene på det trinne bør/ skal lese og skrive.
2. Ha kartleggings prøver for å se hvordan elevene ligger an.
3. Legge til rette undervisning, ekstra lese og skrive hjelp.
4. Se om det blir noe bedre, om eleven forbedrer seg etter en fastsatt tid.
5. Få eleven testet.

(Elvemo 2.utgave. 2003. )

Elvemo (2003) definere diagnoseringen slik :

"Å diagnostisere lese- og skrivevansker går ut på å analysere en persons lese- og skrivefunksjon, både sterke og svake sider, som grunnlag for et undervisningsopplegg, og om mulig finne årsaken til eventuelle problemer"

De primære symptomene ved dysleksi er problemer med ordavkoding og rettskriving. På skolene i dag blir klasse testet i lese og skriveferdigheter jevnligt. Dette gjør slik at de elevene med problemer kan plukkes ut og få ekstra hjelp. Er problemene store og barna ikke lykkes med og lære seg å lese og skrive blir ofte sendt for testing hos pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). (http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=1838 )

En dyslektiker kan også ha andre vansker enn bare lese- og skriveproblemer. Det er flere som har andre vansker som vil kunne forsterke hverandre. Det er ofte vanskeligere å konsentrere seg i lengre tid, ADD og ADHD kan også gi problemer med lesing. Selv om jeg ikke i denne oppgaven skal skrive noe om ADD og ADHD syns jeg det er viktig og nevne det at de barn som både sliter med dysleksi og ADD/ADHD strever ofte veldig mye.

Mange tror at de med dysleksi ofte har problemer i matematikken, det kan forekomme, men ikke alltid. Det er faktisk mange med dysleksi som er svært gode i matematikk, men kan ha problemer med og lese tekstoppgavene, men ikke selv utregningene. Språkvansker derimot henger oftere tråd i tråd med dysleksi, spesielt det og lese og skrive et annet språk. http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=1838)

Hvordan fungerer en dysleksi test?

Siden det fortsatt er uenighet om hva dysleksi er , er det mange måter og teste dyslektikere på. Testingen vil normal være ganske omfattende og baseres på god kjennskap til lese- og skrive utvikling og hva som kjennetegner vanskeligheter med å skrive og lese.
Hovedpoenget med en utredning av dysleksi er lesing av enkelte ord. Der brukes både vanlige ord og såkalte nonord. Nonord er ifølge http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=39339&epslanguage=NO ord som ikke finnes. Det er ord som er konstruert ut fra norske stavemåter, men som ikke har noen mening. Eks sjovæg, lybof, sjongulæg osv.

Grunnen til at nonord blir brukt er at mange barn med dysleksi kan ”redde” lesekvaliteten sin ved å kjenne igjen kjente ord og se en sammenheng i tekster. Bruker en et nonord kan ikke elven kjenne igjen orda, og eventuelle fonologiske vansker vil bli oppdaget. Det er resultatene og svar analyser som avgjør om en elev har dysleksi.

Det er også flere andre forhold som bør og kan kartlegges, jeg har valgt og ramse kort opp noen alternativer.

1. Leseerfaring.
2. Syn og hørsel
3. Emosjonelle forhold.
4. Fonologiske ferdigheter.
5. Språkprøver.
6. Oppmerksomhet
7. Hukommelse.
8. Intelligens.

(http://www.dysleksiden.no/kartlegging/dysleksitest.htm)

Går det an å forebygge dysleksi?

Flere forskere hevder at gjennomsnittsbarnets grunnleggende språkmønster grammatisk sett i prinsippet er nærmest fullverdig i en alder av 6 år. Det er fascinerende hvor mye språklig ferdigheter barn kan få i løpet av de første 6 leve år uten noe form for språkundervisning. Barna lærer ved at språket er lett tilgjengelig og blir brukt hele tiden. Er det barnet skal lære tilgjengelig og de får smake på lærdommen hele veien er læringsforutsetningene mye større, og det samme gjelder skriving og lesing.

Elvmo (2003) skriver om 5 hovedmoment for å forebygge lese- og skrivevansker hos barn i førskolealderen.

1. Struktur er viktig. Men rammene må ikke være så formelle at strukturen skaper rigiditet i opplegget. Strukturen skal skape trygghet ved gjenkjennelse.

2. Det er viktig å forstå barnas modenhet og interessere seg for deres læringsstil.

3. Viktig og utvide barnas erfaringsområder.

4. Et viktig mål er ar barna skal bli glad i litteratur.

5. Miljøet rundt barna bør være rikt på materiell, som bøker, blyanter, papir, kritt og fargestifter.

(Elvmo.(2003)

Jeg vil tilføre et moment som jeg tror og vett også spiller en rolle, og det er la barna lese noe de interesserer seg for. Finn ut hva barna liker og interesserer seg for og la dem lese om det. Dette er med på å øke motivasjonen og kan faktisk få barn som ikke liker så godt å lese til og ville lese.

De vanligste tilretteleggingstiltakene:

Det er flere tiltak en kan gjøre de mest vanligste tilretteleggingstiltakene er bøker med lyd, tilgang til pc via hjelpemiddelsentralen, egne dataprogrammer blant annet program som retter ordfeil og program med syntetiske tale, der mang får lest opp det man har skrevet for å høre om det er stavefeil.
(http://www.plusstid.no/skjonnhetogvelvere/helseogtrening/article12295.ece)

Til tross for de mange forskningsmetodologiske problemer i spesialepedagogikken har forskningen kunnet gi støtte til en del generelle prinsipper i den pedagogiske behandling av dysleksi. Høien og Lundberg. 2002)

Mange dyslektikere har nytte av:

- Tidlig identifisering og tidlig hjelp
- Fonologisk grunnarbeid
- Direkte undervisning
- Multisensorisk stimulering
- Mestring, overlæring og automatisering
- God læringsmiljø

Det er også noen momenter jeg vil ta med som har vist seg at dyslektikere ikke har nytte av:

- At en venter på at problemene skal forsvinne.
- At en bare gir ekstra oppmerksomhet og psykoterapi
- Straff og trusler
- Nedverdig merknader som du er lat, dum osv.

(Høien og Lundberg. 2002)

Konklusjon og egne erfaringer:

Dyslektikernes hovedutfordring gjelder ordavkoding. Dette innebærer problemer med å identifisere ordene i en tekst, noe som gjør lesingen langsom og haltende. Vanskene med å identifisere ordene er også årsaken til at det blir vanskelig å stave riktig.

Det er viktig å ta problemene på alvor og jo tidligere diagnosen blir satt jo bedre hjelp kan barna få. Det er viktig og holde motivasjonen oppe å få elevene til å ville lære og forbedre seg. Det er mellom 5 og 10 % av befolkningen som har dysleksi så det å informer barna om at de ikke er aleine kan nok hjelpe. Finn ting barna interesserer seg for å la dem lese på. Ikke press dem, men vær beviste og målrette og ikke la barna slippe selv om de sliter og syns det er vanskelig.

Tilretteleggingen i dagens samfunn er ikke så bra som den burde vert, spesielt ikke på enkelte skoler. Økonomi er en veldig viktig faktor her, men det er faktisk veldig mange tiltak en kan gjøre som nødvendigvis ikke koster den store formuen, først av alt benytt av oss dem resursene som er lett tilgjengelige. Et eksempel er at barna selv får gå på biblioteket og finne bøker som de har lyst å lese, gjerne i samarbeid med en voksen slik vanskelighetsgraden kan legges til rette. La barna bli hørt og la dem få positive tilbakemeldinger og skryt. Det er ikke noe og skyve under en stol at skryt og positive tilbakemeldinger øker lysten på å lære.

Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til alle som skal ut i skolen å jobbe med barn, ha øynene åpne, ta tak i problemer og utfordring så tidelig som mulig. Få gjerne hjelp av andre som kanskje har mer erfaring det kan være lurt at en tar andre inn i vurderingen slik at en er sikker på problemet og lettere kan finne tiltak som kan hjelpe elevene.

Kilder:

Torleiv Høien & Ingvar Lunberg. (2000) Dysleksi. Frå teori til praksis.Gyldendal Norsk Forlag AS.

Jarle Elvemo. (2003) 2.utgave. Lese- og skrivevansker. Teori, diagnose og metode. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=1838
http://www.dysleksiden.no/kartlegging/dysleksitest.htm
http://www.plusstid.no/skjonnhetogvelvere/helseogtrening/article12295.ece
http://www.dysleksiden.no/kartlegging/dysleksitest.htm
http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=39339&epslanguage=NO

Innlegg 2. Sammarbeid skole og hjem:

Det mange ikke tenker på er at barna fra de i 5-6 årsalderen tilbringer 1/3 av tiden de er våkne på skolen. Det er selvfølgelig foreldrene som har hovedansvaret for barnet både når det gjelder oppdragelse og omsorg, men her må også skolen ta del. Derfor er det utrolig viktig med et godt samarbeid mellom hjem og skolen.

Formålet for samarbeid mellom skole og hjem handler på mage måter om at bar skal få realisert sine muligheter for læring og utvikling gjennom å bli anerkjent og oppleve tilhørighet, mestring og trygghet både i hjem og skole.(Nordahl.2007 s.15 )

Hvorfor fungerer ofte ikke samarbeidet mellom hjem og skole:

Selv om hjem og skole stort sett har samme formål fungerer ikke alltid samarbeidet. Noe av grunnen er nok at barnet er det kjæreste vi har. Vi er veldig sårbare når det gjelder våre egne barn, og går lett i forsvar. Det kan være ømt og tøft og høre kritikk om barna våres, da mange oppfatter det som kritikk av dem som foreldre. (Arneberg og Ravn 1995)

Det er ikke bare foreldrene som er sårbare, læreren er også sårbar. Læreren kan ikke lengre gjemme seg bak tradisjonen og statusen skolen hadde før, for nå fungere skolen mer som en formidling av fag. Skolen er et møte sted for mennesker, og det forventes at læreren skal møte hele mennesket og se hele eleven. Da blir altså læreren som person i fokus. Det forutsier at kritikk av læreren også er kritikk av personen noe som heller ikke er like lett og mota. (Arneberg og Ravn 1995)

Det er ikke bare det personlige som kan gjøre samarbeidet utfordrene, men også det at mange foreldre og lærer snakker forskjellig språk. Mange oppfatter samarbeidet mellom skole og hjem som et forhold mellom eksperter og lekefolk, mellom profesjonelle og amatører. Et slikt forhold vil lett bli ensidig maktutfoldelse der den ene gruppen lett vil bli preget av avmakt og mistillit. Dette må vi unngå! (Arneberg og Ravn 1995)


Mange lærere meiner foreldrene er for uengasjerte, stiller for høye krav og er vanskelige. Noen lærere utrykker også det at mange foreldre er ressursvake og at de ikke har forutsetningene for å kunne ha innflytelse i skolen.(Nordahl. 2007)

Mange foreldre derimot opplever at skolen ikke lytter til dem og ikke tar hensyn til deres ønsker. Det ser ofte ikke at det skjer noe, og føler tilbakemeldingene er for dårlige. (Nordahl. 2007)

Det er veldig rart at lærer og foreldre kan ha så ulik oppfattning av hverandre og spesielt når begge parter egentlig har det samme utgangspunkt og samme meining.

Formålet for samarbeid mellom skole og hjem handler på mange måter om at alle barn skal få realisert sine muligheter for læring og utvikling gjennom å bli anerkjent og oppleve tilhørighet, mestring og trygghet både i hjemmet og på skolen.

Derfor må vi ha evnen til å se hva som fremmer et godt samarbeid og hvilke hindringsfaktorer som kan komme i veien for dette samarbeid. Husk det er barna som skal stå i fokus. Så hva kan vi da gjøre for og få til et godt samarbeid mellom hjem og skole?

For og få til et godt samarbeid tror jeg det er viktig og først se på hva de forskjellige rettigheter og oppgaver er:

"Alle foreldre i Norge har en rett og plikt til å sørge for skolegang til egne barn. Barnas skole gang griper inn i alle foreldres liv og krever en relativ stor arbeidsinnsats."(Eriksson og Larsen 200 s.16)

"I FNs menneskerettighetserklæring (art. 26) fastslår et at barn har rett til skolegang og at foreldrene har fortrinnsrett til å bestemme hva slags opplæring deres barn skal ha."(Eriksson og Larsen 200 s.16)

"Foreldre har primæransvaret for oppfostring av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves i samarbeid mellom skole og hjem. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling – og den må trekke foreldrene med i
utviklingen av miljøet rundt opplæringen" (Læreplanverket for kunnskapsløftet s.18)

Skolens mål og oppgaver har i løpet av de siste åra forandret seg betraktelig. Det betyr i praksis at skolen har andre mål og dermed et annet innhold enn når våre foreldre gikk på skolen. Derfor vil der være vanskelig for noen foreldre og sammenligne nå dagens skole med den de gikk på.

Målsettingen i dagen skole kan deles i to hovedoppgaver:

Den sosiale:

"Opplæringen skal gi kyndighet og modenhet til å møte livet praktisk, sosialt og personlig." ( Læreplanverket for kunnskapsløftet s 17)

Den faglige:

"Opplæringen skal gi elevene gode skolefaglige kunnskaper." ( Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 10)

Dette viser at skolen ikke bare skal fokusere på det faglige, men også det sosiale. Skolen skal bidra til at barna får en positiv identitet og en god selvoppfatning. (Nordahl. 2007)

Som vi ser er det ganske klart hva som er oppgaven og retten til både foreldre og skolen. Mange vil si det at når skolen og hjemmet ikke klarer og samarbeide gjør ingen av de jobbene sine.


Hva innebærer det å samarbeide mellom skole og hjem?

Målet for alt samarbeid mellom skole og hjem skal primært være barnets og ungens læring og utvikling. Dette gjelder både det faglige og det sosiale. Derfor er det som nevnt tidligere viktig og huske på at det er barnet som skal stå i fokus, og at der er får barnets beste at vi får til et godt samarbeid.

Det er ulike nivåer i samarbeidet og opplæringsloven og læreplanverket utrykker at foreldrene skal få informasjon om målene for opplæringen og hvordan den er lagt opp. Videre skal også foreldre delta i drøfting om utvikling og opplæring i skolen. Foreldre skal også kunne påvirke barnas skoletilbud. Ut i fra disse nasjonale føringene har vi tre nivåer i samarbeidet.

Det første er informasjon her må alle parter til en hver tid være informerte over hva som skjer. Eksempler er at læreren orienteres om hvordan opplæringen foregår. Foreldrene har ansvar å informere lærerne om hvordan barna opplever skolen.

Det andre nivået er dialog og drøfting, det innebærer en reell og sannferdig kommunikasjon mellom foreldre og læreren om forholdet som angår eleven, undervisning og ikke minst læringsmiljøet. Her er det viktig at det er en dialog om barnet, og ikke et poeng om hvem som finner en dialog. Det er spesielt viktig for læreren og vise at foreldrene blir sett, hørt og trodd.

Det siste nivået er medvirkning og medbestemmelser, dette innebærer at både skole og foreldre skal ha innflytelse på de beslutninger og den pedagogiske praksis som berører elevene.
Det som er avgjørende for og få til et godt samarbeid er at hjem og skolen har en åpen og god dialog, å bli enige i felleskap. Da vil det kunne realiseres samarbeid og samhandling mellom voksne til det beste for barnets læring og utvikling. (Nordahl.2007)

Betydningen av et godt samarbeid:

Får skolen og hjemmet til et godt samarbeid kommer det mange til gode. Både skolen som har lettere for og lykkes, foreldrene lykkes ofte bedre som foreldre og ikke minst barnet. Barnet får en trygg ramme rund seg, og de merker fort at det er en sammenheng i det en lærer på skolen og hjemmet. Barnet vil nok få et mye mer positivt inntrykk av skolen noe som er med og påvirke ens syn på det og gå på skolen.

Det er blitt påvist at barn/elever med engasjert forelde som hjelper med skole arbeid og har en god dialog med skolen har barn som får bedre karakterer og som klarer seg bedre i det voksne liv.

Lærere som har en god dialog med hjemmet har det nok lettere på jobb. En får positive elver, for husk at selv om læreren har stor påvirkningskraft har ofte foreldrene større og da spesielt om det omhandler hva foreldre syns om læreren.

Jeg oppfordrer alle studenter til å lese litt om samarbeid skole og hjem. Huske det er barnet som til en hver tid skal stå i fokus!


Kilde :

Eriksson, K og Larsen, G, (2000): Skolebarn og skoleforeldre. Om forholdet mellom hjem og skole. Oslo: Paxforlag A/S.

Thomas Nordahl. (2007): Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget.

Læreplanverket for kunnskapsløftet (2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Per Arneberg og Birte Ravn (1995): Mellom hjem og skole. Et spørsmål om makt og tillit. Oslo: Praxis Forlag og Unge Pædagoger.

Innlegg 1. Hvor blir leken av ?

Etter en fantastisk forelesning med Birgit Braseth har min interesse for lek og læring økt, og jeg bestemte meg med en gang for at det første innlegget i bloggen skulle omhandle akkurat dette temaet. Derfor satte jeg i gang lesingen om lek og fant ut at jeg ville se nærmere på lek i skolen, og hvorfor den er viktig spesielt for de minste i skolen.


Om lek:



Lek og behovet for lek hos de minste i skolen er større enn mange tror. Ulvund (2005) sier ; "Lek er barnets egen kulturelle utrykksmåte, gjennom lek får barnet empati, sjenerøsitet, hjelpsomhet, omtenksomhet og samarbeidsevne. Lek gir rom for stimulering av språksansen, trening av kroppen og motorikken. Gjennom lek utvikler barn seg, og en kan vel si at barnet forbreder seg til og bli voksne gjennom leken."


I Birgith Bratseth sin forelesning om Lek og Læring gjekk vi igjennom disse 5 lek typene som oftest defineres når vi snakker om lek:


1. Rollebasert lek
2. Regelstyrt lek
3. Konstruksjons lek
4. Fysisk betonte utfordringer
5. Samle leker.



Som alle vet er lek en utrolig stor del av barnets hverdag og utvikling, og uten lek klarer ikke et barn seg. Jeg har valgt å se litt nermere på lek fra barnehage til skole, og hvorfor skolen bør bli flinkere til å ta lek gjennom læring inn i skolen og i dette tilfelle spesiellt for 1-3 klasse.




Skole og barnehage:


Overgangen fra barnehage og skole er stor, kanskje litt for stor. I L97 stod det " første skoleåret skal ha et klart førskole preg, og en må legge vekt på læring gjennom lek og aldersblandede aktiviteter gjennom hele småskole trinnet. Læreplanen forutsetter et vekslende samspill mellom lek og andre alderblandede aktiviteter" I den nye læreplanen kunskapsløftet står det faktisk ingen ting om lek, og det er det som sjokkerer meg. I den nye læreplanen er det mer om den formelle kunskapen, som igjen fører til at lek ikke blir sett på som viktig.


Flere pedagoger. lærere, førskolelærer osv har set virkningen med lek, og det at de fleste barn lærer igjennom lek, så lek må ikke bort men inn i skolen igjen. Mange barn spesielt de minste i skolen er usikre, og det hoppet fra å være de største i barnehagen til og blir de minste på en skole kan og er skummelt. Ikke er de plutselig de minste, men selve skolen og skoleopplegget er helt nytt. (Ulvund 2005) Derfor tro jeg at og gjøre dei første årene mer lik barnehagen slik barna vil få ein myk overgang er veldig bra.


Hanssen skriver i fagartikkelen sin ” Andre ser dessuten lek som en medvirkirkende årsak til at vi skårer dårlig op internasjonale undersøkelser ( PISA; TIMMS etc.) Jeg vil ikke uten videre godta at lek ikke har en rettmessig plass i skolen. Etter mitt syn har leken storegenverdi, men den er også svært verdifull for utviklingen på det faglige området ." Dette utsagn er jeg helt ening i og vil komme litt seinere tilbake til hvorfor.






Hvorfor ordet lek kan skremme i skolesammenheng:

Det som mest sannsynlig er utfordringen og som stopper skolen for og ta lek mer i bruk er at ordet lek har en litt skremmende klang over seg, og mange lærere blir nok skremt av ordet, noen momenter kan være:

1. Lite kunnskap og fokus på hvordan lek kan brukes i læring sammenheng.
2. At lek oftest forbinners med støy og ”ukontrollerte” barn.
3. Lærere har for lite kunnskap om lek og den store betydning for baret.
4. Tid og mangel på personal til og finne gode lek aktiviteter som kan knytter inn med læring i ulike fag.

Noe av grunnen til at oppfatningen er slik er at når barn begynner på skolen er det plutselig alvor. Da er ”leketiden” slutt, men trenger den egentlig å være det?

Lek er med på å forsterke læring:


Barnehager i Norge bygger på en lang tradisjon om at læring gjennom lek er den beste måten å fremme barnets utvikling på. I barnhagen lærer barn mer enn vi tror, selv om det kanskje er ”enkle” ting som farger, ord og telling er dette helt grunnelegende for det de skal lære vider i skolen. Så hvorfor ikke da dra nytten av lek, og den ”kjente” måten og lære på?


Eksempler på hva og hvordan barn lærer igjennom lek:

1. Gjennom lek lærer barnet hvem de er.


2. Brett og kortspill lærer barn og forstå regler og samarbeide.


3. Rollelek gir positiv bidrag til språkutvikling, ved å styre hvilke type rollelek som skal forekomme kan en dra inn fagkunnskap innen matematikk, norsk og RLE.


4. Rim, regler og sanglek forebygger til en viss grad å skrive og lese vansker, da barnet blir bevist på lydstrukturen i talespråket, som igjen er viktig når bar skal lese og skrive.
   
   ( Uovund 2005)

Det er viktig og huske at det er kun kreativiteten som setter grense og ikke leken.

Egne erfaringer:

Etter to uker i praksis nå i en tredje klasse der de bruker lek i undervisning. Har jeg selv fått sett effektiviteten i lek i undervisning. Barna er mer motiverte, de får et avbrekk fra den vanlige undervisningen og samholdet i klassen er bedre enn mange andre klasser. Jeg kan ikke si at dette kun har med leken og gjør, men en konklusjon er at det har en stor påvirkning. Kunnskap som skal læres som kan være tung, blir ”letter” når det blir dratt inn lek, barnets forventninger til seg selv og andre elever blir ikke så ”streng” barnet tørr og slippe seg ut, prøve og feile noe som gjør at lærings utbytte forsterker. Det blir på en måte og lære etter læringsteorien til Duwe, ”lerning by doing”.

Ulvund (2005) skriver om 4 hovudmåter å lære på:

• Gjennom erfaring.
• Gjennomstyrt samspill.
• Gjennom problemløsing.
• Gjennom veiledet praksis.
• Og inni alle disse hovuedmåter en kan dra innlek.
  

Så jeg oppfordrer alle studenter, og lærere til å tørre ta lek mer inn i skolen igjen. Praksis er en kjempe mulighet, også til å vise de lærerne som i dag ikke ”tørr” og bruke det at der er fult mulig og at det vil ha en god effekt på de fleste barn. For husk et barn er et barn selv om det går på skolen!

Retting 3 november 2008

Etter kommentar fra Heidi har jeg fått forespørsmål om å gi noen eksempler på hvordan vi kan dra lek inn i undervisning. Derfor har jeg valgt og komme med et par eksempler:

1. Rollebasert lek = Dramatisere enkelte temaer og emner. Norsk, RLE, samfunnsfag, naturfag og matematikk. Et eksempel i matematikk er barna leke bank og butikk.

2. Regelstyrt lek: Rim og regler som kan hjelpe en i Norsk. Synge salmer og sanger i RLE osv.

3. Konstruksjons lek: barna bygger, lage ting, måle de, veie de osv.(matematikk)

4. Fysisk betonte utfordringer: Her kan det være det å ha posisjonsystemet i trapper. I gym er det jo mange mange ting en kan gjøre, Tarsantikken osv.

5. Samle leker er ikke så lett og få inn i undervisningen, men elevene kan gå ut i naturen og samle inn ting de finner, skive om det og undersøke de forskjellige tingene. Hva har de funnet, hva kan de brukes til osv. Det vil ikke bli helt samle lek, men mange barn liker denne måten og lære på.

Så det er bare til og sette igang, kun kreativiteten som kan stoppe deg!

Retting 30 november:

Etter flere kometarer om at innlegget tilfører lite ny informasjon har jeg valgt å ta med litt om det jeg lærte under GLSM perioden. Praksisgruppen min og jeg valgte og ha om verkstedspedagogikken til Arne Trageton, noe av grunnent til at vi lagte akkuratt verkstedspedagogikken var at vi var aller interesserte i å se virkningen av lek i skolen, og der er jo verkstedspedagogikken veldig god.

I verkstedspedagogikken er det to typer lek som er sentrale, det er rollelek og konstruksjonslek.

Konstruksjoslek = Lek med materialer. I konstruksjonslek er ustrukturert, formbart material helt sentralt. Dette er for barnet skal ha mulighet til og forme det som det vil, og kunne utrykke følelser, tanker og ikke minst kreativiteten.

Arne Trageton anbefaler til slik type lek er:

- Klosser (fast form, sette sammen/bygge).
- Faste materialer (har fast form, sette sammen hele elementer, kan gjerne bøyer og formes uten at den mister form)
- Fleksible materialer (bøyelige, mulig og endre)

( Trageton 1995 s.24 og 25)

Rollelek = Barns mer eller mindre spontane lek der de inntar bestemte roller. Disse kan sees som forberedelse til den voksne verden. En stor del av innholdet i rolleleker er forhandlingene om lekens innhold og utvikling.(Birgith Bratset forelseing om lek).

I følge Arne Trageton vil dette komme naturlig inn i verksteds pedagogikk mens barna er på verkstedene å produsere. Her vil barna lage roller og gå inn i rollen mens de leker.

Se vårt undervisnings opplegg:

1. Samling (15 min)

a. Hva skjer i dag
b. Sang: ”Eventyrvisa” eller ”Du og jeg og vi to”

2. Lag noe innenfor temaet eventyr med det materialet du får utdelt.

a. Klosse verksted
b. Leire verksted
c. Mye materialer verksted: ståltråd, blomsterstreng, ull, skumgummi, mose, tøyfiller, garn, tau og sytråd. Kombinasjonstenger, sakser, synåler, kanvasnåler
d. Faste materialer verksted: Melkekartonger, doruller, papp, knapper, treplanke, bruskorker, sugerør, eggekartong, fyrstikker, pappesker, binderser. Hammer, spiker, tang, stiftemaskin, tape, lim, håndsag, skrujern, pappkniv, tollekniv, borevinne, tommestokk.

3. Gruppene viser til de andre hva de har gjort (20 min)

4. Rydding (20 min)

5. Tegning og skriving om hva de har lært (50 min)

Til alle verkstedene : Målebånd

Poenget med å jobbe på en slik måte er at barna skal lære ting innen bestemte tema ved hjelp av lek. Dette så vi fungerte veldig bra. For at dere skal få et lite inntrykk hvordan barna lærte ved hjelp av lek, og hvordan de da klarte og oppnå målene har jeg valgt å ta med en liten bit av konkulsjonen vi hadde i GLSM rapporten.

På verkstedet med faste materialer var det ikke noe problem å sette i gang med oppgaven for guttene, sannsynligvis fordi de har erfaring med snekring, og kjenner til både utstyr og materialer. Jentene syntes det var vanskeligere fordi de ikke kjente til materialene like godt, og ikke hadde jobbet på denne måten før. Vi skulle ha fokus på matematikk, og det ble ikke noe problem på dette verkstedet. Jentene skjønte at de måtte lage ting og figurer som passet til huset guttene lagde, og da var det viktig å måle i forhold til størrelsen på huset. Guttene tenkte ikke så mye på måling i starten, som førte til at de gikk jo på en smell som de lærte mye av. Da de så at det første huset deres ikke ble slik de hadde tenkt fordi de hadde glemt å måle satte de i gang med å måle alt skikkelig før de satte det andre huset sammen. Gruppen fikk trening i samarbeid, målebegrepet centimeter, håndtering av verktøy og de ble kjent med ulike faste materialer. Vi hadde flere gode samtaler der vi snakket om begrepene størrelsesforhold, blant annet om hvor stor tingen de laget ville vært i virkeligheten. Alt i alt var det en vellykket økt, der samarbeid, lek, målebegreper og ikke minst kreativiteten fikk seg en trimm.

Vi fikk klart se at lek hvar med på å forsteke barnas lust til å lære. Det morsomste av alt hva at de fleste barna ikke så på slik undervisning som undervisning, og hva ikke klar over at de faktisk lærte mye. Når vi snakket me barna etter på og spurte om hva de hadde lært sa mange først ingen ting, men når vi fikk satt i gang praten kom flere å flere med ting de hadde lært som, måle, mplingsbegreper, sy, lime, osv..

Det var en spennende opplevelse, og en veldig god måte å jobbe på. Jeg håper at jeg får mulighet til å jobbe videre med verkstedspedagogikken når jeg kommer ut i skolen.

Litteraturliste:

Trageton, A. (1995), Verkstadpedagogikk 6-10 år (3. utg.) Stord: Stord lærarhøgskule 1992.
Stein Eirk Ulvund. Forstå barnet dit 5-8. (2005) J.W. Cappelen forlag.

Lek og Læring. Fagartikkel om lek v/Toril Hanssen. Høyskolen Stord/Haugesund- høst 2007.
http://www.google.no/search?hl=no&sa=X&oi=spell&resnum=0&ct=result&cd=1&q=l%C3%A6ringsteorier&spell=1

Imsen, G. (2005). Elevens verden – Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Inspirasjon fra :

Samtaler med ansatte i student barnehagen
Forelesningen til Birgitt, https://fronter.com/hsh/links/files.phtml/48e324182bcdc.1219725205$365477469$/Pedagogikk/Uke+36+-+Onsdag+3.september+08+-+L_prcent_E6ring+gjennom+lek/Lek_og_l_prcent_E6ring.ppt
Praksis i skåredalen skole.
Empati gjennom lek og språk.