Innlegg 1. Hvor blir leken av ?

Etter en fantastisk forelesning med Birgit Braseth har min interesse for lek og læring økt, og jeg bestemte meg med en gang for at det første innlegget i bloggen skulle omhandle akkurat dette temaet. Derfor satte jeg i gang lesingen om lek og fant ut at jeg ville se nærmere på lek i skolen, og hvorfor den er viktig spesielt for de minste i skolen.


Om lek:



Lek og behovet for lek hos de minste i skolen er større enn mange tror. Ulvund (2005) sier ; "Lek er barnets egen kulturelle utrykksmåte, gjennom lek får barnet empati, sjenerøsitet, hjelpsomhet, omtenksomhet og samarbeidsevne. Lek gir rom for stimulering av språksansen, trening av kroppen og motorikken. Gjennom lek utvikler barn seg, og en kan vel si at barnet forbreder seg til og bli voksne gjennom leken."


I Birgith Bratseth sin forelesning om Lek og Læring gjekk vi igjennom disse 5 lek typene som oftest defineres når vi snakker om lek:


1. Rollebasert lek
2. Regelstyrt lek
3. Konstruksjons lek
4. Fysisk betonte utfordringer
5. Samle leker.



Som alle vet er lek en utrolig stor del av barnets hverdag og utvikling, og uten lek klarer ikke et barn seg. Jeg har valgt å se litt nermere på lek fra barnehage til skole, og hvorfor skolen bør bli flinkere til å ta lek gjennom læring inn i skolen og i dette tilfelle spesiellt for 1-3 klasse.




Skole og barnehage:


Overgangen fra barnehage og skole er stor, kanskje litt for stor. I L97 stod det " første skoleåret skal ha et klart førskole preg, og en må legge vekt på læring gjennom lek og aldersblandede aktiviteter gjennom hele småskole trinnet. Læreplanen forutsetter et vekslende samspill mellom lek og andre alderblandede aktiviteter" I den nye læreplanen kunskapsløftet står det faktisk ingen ting om lek, og det er det som sjokkerer meg. I den nye læreplanen er det mer om den formelle kunskapen, som igjen fører til at lek ikke blir sett på som viktig.


Flere pedagoger. lærere, førskolelærer osv har set virkningen med lek, og det at de fleste barn lærer igjennom lek, så lek må ikke bort men inn i skolen igjen. Mange barn spesielt de minste i skolen er usikre, og det hoppet fra å være de største i barnehagen til og blir de minste på en skole kan og er skummelt. Ikke er de plutselig de minste, men selve skolen og skoleopplegget er helt nytt. (Ulvund 2005) Derfor tro jeg at og gjøre dei første årene mer lik barnehagen slik barna vil få ein myk overgang er veldig bra.


Hanssen skriver i fagartikkelen sin ” Andre ser dessuten lek som en medvirkirkende årsak til at vi skårer dårlig op internasjonale undersøkelser ( PISA; TIMMS etc.) Jeg vil ikke uten videre godta at lek ikke har en rettmessig plass i skolen. Etter mitt syn har leken storegenverdi, men den er også svært verdifull for utviklingen på det faglige området ." Dette utsagn er jeg helt ening i og vil komme litt seinere tilbake til hvorfor.






Hvorfor ordet lek kan skremme i skolesammenheng:

Det som mest sannsynlig er utfordringen og som stopper skolen for og ta lek mer i bruk er at ordet lek har en litt skremmende klang over seg, og mange lærere blir nok skremt av ordet, noen momenter kan være:

1. Lite kunnskap og fokus på hvordan lek kan brukes i læring sammenheng.
2. At lek oftest forbinners med støy og ”ukontrollerte” barn.
3. Lærere har for lite kunnskap om lek og den store betydning for baret.
4. Tid og mangel på personal til og finne gode lek aktiviteter som kan knytter inn med læring i ulike fag.

Noe av grunnen til at oppfatningen er slik er at når barn begynner på skolen er det plutselig alvor. Da er ”leketiden” slutt, men trenger den egentlig å være det?

Lek er med på å forsterke læring:


Barnehager i Norge bygger på en lang tradisjon om at læring gjennom lek er den beste måten å fremme barnets utvikling på. I barnhagen lærer barn mer enn vi tror, selv om det kanskje er ”enkle” ting som farger, ord og telling er dette helt grunnelegende for det de skal lære vider i skolen. Så hvorfor ikke da dra nytten av lek, og den ”kjente” måten og lære på?


Eksempler på hva og hvordan barn lærer igjennom lek:

1. Gjennom lek lærer barnet hvem de er.


2. Brett og kortspill lærer barn og forstå regler og samarbeide.


3. Rollelek gir positiv bidrag til språkutvikling, ved å styre hvilke type rollelek som skal forekomme kan en dra inn fagkunnskap innen matematikk, norsk og RLE.


4. Rim, regler og sanglek forebygger til en viss grad å skrive og lese vansker, da barnet blir bevist på lydstrukturen i talespråket, som igjen er viktig når bar skal lese og skrive.
   
   ( Uovund 2005)

Det er viktig og huske at det er kun kreativiteten som setter grense og ikke leken.

Egne erfaringer:

Etter to uker i praksis nå i en tredje klasse der de bruker lek i undervisning. Har jeg selv fått sett effektiviteten i lek i undervisning. Barna er mer motiverte, de får et avbrekk fra den vanlige undervisningen og samholdet i klassen er bedre enn mange andre klasser. Jeg kan ikke si at dette kun har med leken og gjør, men en konklusjon er at det har en stor påvirkning. Kunnskap som skal læres som kan være tung, blir ”letter” når det blir dratt inn lek, barnets forventninger til seg selv og andre elever blir ikke så ”streng” barnet tørr og slippe seg ut, prøve og feile noe som gjør at lærings utbytte forsterker. Det blir på en måte og lære etter læringsteorien til Duwe, ”lerning by doing”.

Ulvund (2005) skriver om 4 hovudmåter å lære på:

• Gjennom erfaring.
• Gjennomstyrt samspill.
• Gjennom problemløsing.
• Gjennom veiledet praksis.
• Og inni alle disse hovuedmåter en kan dra innlek.
  

Så jeg oppfordrer alle studenter, og lærere til å tørre ta lek mer inn i skolen igjen. Praksis er en kjempe mulighet, også til å vise de lærerne som i dag ikke ”tørr” og bruke det at der er fult mulig og at det vil ha en god effekt på de fleste barn. For husk et barn er et barn selv om det går på skolen!

Retting 3 november 2008

Etter kommentar fra Heidi har jeg fått forespørsmål om å gi noen eksempler på hvordan vi kan dra lek inn i undervisning. Derfor har jeg valgt og komme med et par eksempler:

1. Rollebasert lek = Dramatisere enkelte temaer og emner. Norsk, RLE, samfunnsfag, naturfag og matematikk. Et eksempel i matematikk er barna leke bank og butikk.

2. Regelstyrt lek: Rim og regler som kan hjelpe en i Norsk. Synge salmer og sanger i RLE osv.

3. Konstruksjons lek: barna bygger, lage ting, måle de, veie de osv.(matematikk)

4. Fysisk betonte utfordringer: Her kan det være det å ha posisjonsystemet i trapper. I gym er det jo mange mange ting en kan gjøre, Tarsantikken osv.

5. Samle leker er ikke så lett og få inn i undervisningen, men elevene kan gå ut i naturen og samle inn ting de finner, skive om det og undersøke de forskjellige tingene. Hva har de funnet, hva kan de brukes til osv. Det vil ikke bli helt samle lek, men mange barn liker denne måten og lære på.

Så det er bare til og sette igang, kun kreativiteten som kan stoppe deg!

Retting 30 november:

Etter flere kometarer om at innlegget tilfører lite ny informasjon har jeg valgt å ta med litt om det jeg lærte under GLSM perioden. Praksisgruppen min og jeg valgte og ha om verkstedspedagogikken til Arne Trageton, noe av grunnent til at vi lagte akkuratt verkstedspedagogikken var at vi var aller interesserte i å se virkningen av lek i skolen, og der er jo verkstedspedagogikken veldig god.

I verkstedspedagogikken er det to typer lek som er sentrale, det er rollelek og konstruksjonslek.

Konstruksjoslek = Lek med materialer. I konstruksjonslek er ustrukturert, formbart material helt sentralt. Dette er for barnet skal ha mulighet til og forme det som det vil, og kunne utrykke følelser, tanker og ikke minst kreativiteten.

Arne Trageton anbefaler til slik type lek er:

- Klosser (fast form, sette sammen/bygge).
- Faste materialer (har fast form, sette sammen hele elementer, kan gjerne bøyer og formes uten at den mister form)
- Fleksible materialer (bøyelige, mulig og endre)

( Trageton 1995 s.24 og 25)

Rollelek = Barns mer eller mindre spontane lek der de inntar bestemte roller. Disse kan sees som forberedelse til den voksne verden. En stor del av innholdet i rolleleker er forhandlingene om lekens innhold og utvikling.(Birgith Bratset forelseing om lek).

I følge Arne Trageton vil dette komme naturlig inn i verksteds pedagogikk mens barna er på verkstedene å produsere. Her vil barna lage roller og gå inn i rollen mens de leker.

Se vårt undervisnings opplegg:

1. Samling (15 min)

a. Hva skjer i dag
b. Sang: ”Eventyrvisa” eller ”Du og jeg og vi to”

2. Lag noe innenfor temaet eventyr med det materialet du får utdelt.

a. Klosse verksted
b. Leire verksted
c. Mye materialer verksted: ståltråd, blomsterstreng, ull, skumgummi, mose, tøyfiller, garn, tau og sytråd. Kombinasjonstenger, sakser, synåler, kanvasnåler
d. Faste materialer verksted: Melkekartonger, doruller, papp, knapper, treplanke, bruskorker, sugerør, eggekartong, fyrstikker, pappesker, binderser. Hammer, spiker, tang, stiftemaskin, tape, lim, håndsag, skrujern, pappkniv, tollekniv, borevinne, tommestokk.

3. Gruppene viser til de andre hva de har gjort (20 min)

4. Rydding (20 min)

5. Tegning og skriving om hva de har lært (50 min)

Til alle verkstedene : Målebånd

Poenget med å jobbe på en slik måte er at barna skal lære ting innen bestemte tema ved hjelp av lek. Dette så vi fungerte veldig bra. For at dere skal få et lite inntrykk hvordan barna lærte ved hjelp av lek, og hvordan de da klarte og oppnå målene har jeg valgt å ta med en liten bit av konkulsjonen vi hadde i GLSM rapporten.

På verkstedet med faste materialer var det ikke noe problem å sette i gang med oppgaven for guttene, sannsynligvis fordi de har erfaring med snekring, og kjenner til både utstyr og materialer. Jentene syntes det var vanskeligere fordi de ikke kjente til materialene like godt, og ikke hadde jobbet på denne måten før. Vi skulle ha fokus på matematikk, og det ble ikke noe problem på dette verkstedet. Jentene skjønte at de måtte lage ting og figurer som passet til huset guttene lagde, og da var det viktig å måle i forhold til størrelsen på huset. Guttene tenkte ikke så mye på måling i starten, som førte til at de gikk jo på en smell som de lærte mye av. Da de så at det første huset deres ikke ble slik de hadde tenkt fordi de hadde glemt å måle satte de i gang med å måle alt skikkelig før de satte det andre huset sammen. Gruppen fikk trening i samarbeid, målebegrepet centimeter, håndtering av verktøy og de ble kjent med ulike faste materialer. Vi hadde flere gode samtaler der vi snakket om begrepene størrelsesforhold, blant annet om hvor stor tingen de laget ville vært i virkeligheten. Alt i alt var det en vellykket økt, der samarbeid, lek, målebegreper og ikke minst kreativiteten fikk seg en trimm.

Vi fikk klart se at lek hvar med på å forsteke barnas lust til å lære. Det morsomste av alt hva at de fleste barna ikke så på slik undervisning som undervisning, og hva ikke klar over at de faktisk lærte mye. Når vi snakket me barna etter på og spurte om hva de hadde lært sa mange først ingen ting, men når vi fikk satt i gang praten kom flere å flere med ting de hadde lært som, måle, mplingsbegreper, sy, lime, osv..

Det var en spennende opplevelse, og en veldig god måte å jobbe på. Jeg håper at jeg får mulighet til å jobbe videre med verkstedspedagogikken når jeg kommer ut i skolen.

Litteraturliste:

Trageton, A. (1995), Verkstadpedagogikk 6-10 år (3. utg.) Stord: Stord lærarhøgskule 1992.
Stein Eirk Ulvund. Forstå barnet dit 5-8. (2005) J.W. Cappelen forlag.

Lek og Læring. Fagartikkel om lek v/Toril Hanssen. Høyskolen Stord/Haugesund- høst 2007.
http://www.google.no/search?hl=no&sa=X&oi=spell&resnum=0&ct=result&cd=1&q=l%C3%A6ringsteorier&spell=1

Imsen, G. (2005). Elevens verden – Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Inspirasjon fra :

Samtaler med ansatte i student barnehagen
Forelesningen til Birgitt, https://fronter.com/hsh/links/files.phtml/48e324182bcdc.1219725205$365477469$/Pedagogikk/Uke+36+-+Onsdag+3.september+08+-+L_prcent_E6ring+gjennom+lek/Lek_og_l_prcent_E6ring.ppt
Praksis i skåredalen skole.
Empati gjennom lek og språk.