I det siste innlegget har jeg valgt sosialisering som tema. Grunnen til det er at skolen har en veldig stor påvirkning når det gjelder sosialisering av barn. Personlig syns jeg sosialisering er et veldig viktig moment, og som læreplanen faktisk legger vekt på. Utenom det faglige så kommer det at skolen skal lære barna om sosialisering. I dette innlegget vil jeg se litt på hva sosialisering egenlig er og hvordan kan skolen legge til rette for at barna får en best mulig sosialisering.
Hva er sosialisering?
Oppdraglese er den betegnelsen vi vanligvis bruker om det arbeidet vi gjør når vi former et barn til å kunne bli en del av samfunnet. I begynnelsen av leveårene skjer oppdragelsen i hjemmet, men seinere når barnet begynner i barnehager, skoler, idrett osv tar disse faktorer mer og mer del i oppdragelen. ”Sosialisering omfatter både den målrettede eller tilsiktede og den ikke-målrettede eller utilsiktede påvirkning av individet. Sosialisering har både en ”påvirknings-side” og en ”mottager-side”.(Imsen.2005 s.52)
Sosialisering kan forklares med at personer blir sosialisert inn i samfunnet. På http://benteir.stud.hive.no/Pedagogikk/sosialisering.htm står denne definisjonen på hva sosialisering er: ”Sosialisering er den delen av personlighets- utviklingen som har å gjøre med forholdet til andre mennesker, og tilegnelsen av de normer og atferdsmønstre som er karakteristiske for det samfunn man vokser opp i.”
Hva er sosialisering?
Oppdraglese er den betegnelsen vi vanligvis bruker om det arbeidet vi gjør når vi former et barn til å kunne bli en del av samfunnet. I begynnelsen av leveårene skjer oppdragelsen i hjemmet, men seinere når barnet begynner i barnehager, skoler, idrett osv tar disse faktorer mer og mer del i oppdragelen. ”Sosialisering omfatter både den målrettede eller tilsiktede og den ikke-målrettede eller utilsiktede påvirkning av individet. Sosialisering har både en ”påvirknings-side” og en ”mottager-side”.(Imsen.2005 s.52)
Sosialisering kan forklares med at personer blir sosialisert inn i samfunnet. På http://benteir.stud.hive.no/Pedagogikk/sosialisering.htm står denne definisjonen på hva sosialisering er: ”Sosialisering er den delen av personlighets- utviklingen som har å gjøre med forholdet til andre mennesker, og tilegnelsen av de normer og atferdsmønstre som er karakteristiske for det samfunn man vokser opp i.”
Sosialisering er helt nødvendig for at en skal kunne leve og forholde seg i dagens samfunn. Når du er hjemme, på skolen, jobbe og med venner. Uansett hvor du er og hva du gjør sosialiserer du deg med andre med mennesker, og for at det skal gå er det viktig med en viss sosialkompetanse.
De kjente kunnskapssosiologene Peter Berger og Tomas Lucmann deler sosialiseringen opp i to deler.
De kjente kunnskapssosiologene Peter Berger og Tomas Lucmann deler sosialiseringen opp i to deler.
1. Primærsosialiseringen = former hele personligheten
2. Sekundærsosialiseringen= bygger på det primære, vi bruker det oftest når vi inntar spesifikke roller.
(http://benteir.stud.hive.no/Pedagogikk/sosialisering.htm
I Birgith Braseth sin forelesning 12 november 2008 hadde vi om sosialisering og utvikling, der gikk vi igjennom noen sosialiserings former utenom de som er nevnt over.
3. Formell sosialisering - formelle sosialiseringsagenter er personer eller institusjoner som er tildelt et formelt mandat av samfunnet til oppdragelse/opplæring (foreldre, barnehage, skole)
4. Uformell sosialisering - uformelle sosialiseringsagenter er personer eller institusjoner som i praksis fungerer som sosialiseringsagenter, uten at de har blitt tildelt et mandat (jevnaldringsgrupper, massemedia, reklame)
5. Direkte eller målrettet sosialisering (bevisst sosialisering)
6. Indirekte sosialisering (ubevisst sosialisering)
7. Desosialisering - skjer der verdifelleskap mellom hjem og skole mangler (konflikt mellom skolens og hjemmets verdier)
8. Resosialisering - skjer ved ny verdietablering med skolens lærestoff og kultur Sosialiseringen kan fungere både inkluderende og ekskluderende.
( Birgith Bratseth forelseing lest. 04.12.08.)
Ulike sosialiseringsinstanser:
2. Sekundærsosialiseringen= bygger på det primære, vi bruker det oftest når vi inntar spesifikke roller.
(http://benteir.stud.hive.no/Pedagogikk/sosialisering.htm
I Birgith Braseth sin forelesning 12 november 2008 hadde vi om sosialisering og utvikling, der gikk vi igjennom noen sosialiserings former utenom de som er nevnt over.
3. Formell sosialisering - formelle sosialiseringsagenter er personer eller institusjoner som er tildelt et formelt mandat av samfunnet til oppdragelse/opplæring (foreldre, barnehage, skole)
4. Uformell sosialisering - uformelle sosialiseringsagenter er personer eller institusjoner som i praksis fungerer som sosialiseringsagenter, uten at de har blitt tildelt et mandat (jevnaldringsgrupper, massemedia, reklame)
5. Direkte eller målrettet sosialisering (bevisst sosialisering)
6. Indirekte sosialisering (ubevisst sosialisering)
7. Desosialisering - skjer der verdifelleskap mellom hjem og skole mangler (konflikt mellom skolens og hjemmets verdier)
8. Resosialisering - skjer ved ny verdietablering med skolens lærestoff og kultur Sosialiseringen kan fungere både inkluderende og ekskluderende.
( Birgith Bratseth forelseing lest. 04.12.08.)
Ulike sosialiseringsinstanser:
Det er ulike ting som påvirker sosialiseringen, både hjem, skole, barnehage, idrett, venner, familie, reklame, osv, alle disse påvirknings kilder er delt inn i ulike nivå som de påvirker oss på (dette kommer jeg tilbake til)
Påvirkningskilder kaller vi ofte for en sosialiseringsinstans. Vist den som påvirker er en person kaller vi det ofte for en sosialiseringsagent. Vist de som å sosialisere kan operere på ulike geografiske eller sosialt adskilte områder kaller vi det for sosialiseringsarenaer.
Den viktigste sosialiseringsinstansen er foreldre og hjem, og den nest viktige er skole og barnehage. Det er sosialisering i skolen jeg vil fokusere på.
Sosialisering er et stort samspill, det er laget en Bronfenbrenners økoligisk modell som viser det sotre samspill inndelt i 4 nivåer:
Makronivå = sosialvesen, økonomiske system altså det formelle og uformelle instutisjoner på samfunnsnivå.
Eksonivå = formelle og uformelle samfunsinstutisjoner i det lokale nærmiljøet.
Mesonnivå = relleasjoner mellom nærmiljøer.
Mikronivå = familie, barnehage, skole, arbeidsplass, venner, naboer,
( Imsen 2005 s 59)
Den viktigste sosialiseringsinstansen er foreldre og hjem, og den nest viktige er skole og barnehage. Det er sosialisering i skolen jeg vil fokusere på.
Sosialisering er et stort samspill, det er laget en Bronfenbrenners økoligisk modell som viser det sotre samspill inndelt i 4 nivåer:
Makronivå = sosialvesen, økonomiske system altså det formelle og uformelle instutisjoner på samfunnsnivå.
Eksonivå = formelle og uformelle samfunsinstutisjoner i det lokale nærmiljøet.
Mesonnivå = relleasjoner mellom nærmiljøer.
Mikronivå = familie, barnehage, skole, arbeidsplass, venner, naboer,
( Imsen 2005 s 59)
Skolen som sosialiseringsarena:
Som nevnt i den Bronfenbrenners økoligisk modellen jeg har tatt med over er skolen plassert på mikronivå. Barn tilbringer store deler av sin tid og ikke minst oppvekst i skolen, og da sier det seg selv at skolen har et viktig ansvar og en viktig jobb med å sosialisere barna. Barn tilbringer faktisk mellom 10 og 15 år i skole, og for de barna som går i barnehage er det mellom 15-19 år.
Sosialisering er en så viktig del i skolen at det ifølge med det ”nye” kunnskapsløftet er laget en veileder for sosialisering i skolen. I den står det ganske konkret at:
”I tråd med Kunnskapsløftet skal arbeidet med sosial kompetanse gjennomsyre all opplæring.
For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen legge til rette for at de i arbeidet med
fagene og i virksomheten ellers får øve seg i samhandling og problem- og konflikthåndtering.
Opplæringen skal bidra til å utvikle sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden.” (http://udir.no/upload/Satsningsomraader/LOM/Veil_Sos_kompetanse.pdf)
Det sitatet er med på og pointere viktigheten med at skolen tar sosialisering av barna seriøst.
Hvordan fungere skolen som en sosialiseringarena?
”Skolens sentrale rolle som en sosial læringsarena understreker betydningen av at barn og
unge kan prøve ut og eksperimentere med sosiale ferdigheter i lek og ulike aktiviteter sammen med andre barn og unge.”
(http://udir.no/upload/Satsningsomraader/LOM/Veil_Sos_kompetanse.pdf )
Skolen skal i gjennom grupperarbeid, lek, oppgaver, fagstoff, undervisning, lærer, elever, klassemiljø og ikke minst kommunikasjon med skole og hjem gi barna den sosialkompetansen de trenger for å takle og ikke minst forberedes til det ”voksne” liv. Skolen skal få elevene til å prøve seg selv i samhandling med andre i ulike situasjoner.
Skolen skal som nevnt forberede barna til å ”takle” voksen livet. Barna skal ikke bare lære seg fag, men de skal lære seg og samarbeide med andre barn og vokse. De skal lærer seg det å forholde seg til andre mennesker. De skal lære om empati, om normer og regler, og ikke minst vanlige lover og forskrifter osv.
Skolen skal utvikle elevenes evne til å gi ros og gjøre vennlige handlinger innenfor andre. Læreplanverket for Kunnskapsløftet understreker dette ved å påpeke at skolen skal utvikle evnen til å ”hevde egne og andres rettigheter og til å reise seg mot overgrep(..)og oppfostring skal videre motvirke fordommer og diskriminering”(LK-06 s. 5)
I alle fag i skolen får barna inn sosialkompetanse, kanskje spesielt i samfunnsfag og RLE, men det er også kommet et egent fag inn i skolen nå som heter sosialkompetanse. Jeg har valgt å legge ved halvårsplanen til praksisklasen min for dette faget, for å gi noen konkrete eksempler på hva som kan og skal tas opp i slike timer.
Halvårsplan for sosial kompetanse:
”I tråd med Kunnskapsløftet skal arbeidet med sosial kompetanse gjennomsyre all opplæring.
For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen legge til rette for at de i arbeidet med
fagene og i virksomheten ellers får øve seg i samhandling og problem- og konflikthåndtering.
Opplæringen skal bidra til å utvikle sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden.” (http://udir.no/upload/Satsningsomraader/LOM/Veil_Sos_kompetanse.pdf)
Det sitatet er med på og pointere viktigheten med at skolen tar sosialisering av barna seriøst.
Hvordan fungere skolen som en sosialiseringarena?
”Skolens sentrale rolle som en sosial læringsarena understreker betydningen av at barn og
unge kan prøve ut og eksperimentere med sosiale ferdigheter i lek og ulike aktiviteter sammen med andre barn og unge.”
(http://udir.no/upload/Satsningsomraader/LOM/Veil_Sos_kompetanse.pdf )
Skolen skal i gjennom grupperarbeid, lek, oppgaver, fagstoff, undervisning, lærer, elever, klassemiljø og ikke minst kommunikasjon med skole og hjem gi barna den sosialkompetansen de trenger for å takle og ikke minst forberedes til det ”voksne” liv. Skolen skal få elevene til å prøve seg selv i samhandling med andre i ulike situasjoner.
Skolen skal som nevnt forberede barna til å ”takle” voksen livet. Barna skal ikke bare lære seg fag, men de skal lære seg og samarbeide med andre barn og vokse. De skal lærer seg det å forholde seg til andre mennesker. De skal lære om empati, om normer og regler, og ikke minst vanlige lover og forskrifter osv.
Skolen skal utvikle elevenes evne til å gi ros og gjøre vennlige handlinger innenfor andre. Læreplanverket for Kunnskapsløftet understreker dette ved å påpeke at skolen skal utvikle evnen til å ”hevde egne og andres rettigheter og til å reise seg mot overgrep(..)og oppfostring skal videre motvirke fordommer og diskriminering”(LK-06 s. 5)
I alle fag i skolen får barna inn sosialkompetanse, kanskje spesielt i samfunnsfag og RLE, men det er også kommet et egent fag inn i skolen nå som heter sosialkompetanse. Jeg har valgt å legge ved halvårsplanen til praksisklasen min for dette faget, for å gi noen konkrete eksempler på hva som kan og skal tas opp i slike timer.
Halvårsplan for sosial kompetanse:
Uke: Hva: Hvordan:
34 Skolens regler Gjennomgås og diskuteres
34 Skolens regler Gjennomgås og diskuteres
35 Klasseregler Lage på flippover. Skrive dem av til lekse, evnt. Tegne til.
36 De fire mobbereglene Lage plakater, en for hver regel. Sangen ”Stopp ikke mobb”
37 Fortsetter…
38 Hva er en god elev? Tankekart
39Hva er en god venn? Tankekart, hemmelig venn?
40Hva er en god lærer? Tankekart
41HØSTFERIE
42Hjelpe elevene til å forså at det er viktig å lytte. Lions kap 2, leksjon 2
43Mobberingen Olweus
44 Vi er høflige Lions kap 1 leksjon 3
45 Samarbeid
47 Samarbeid
48Olweusfilm
49Olweusfilm
50 Hvordan har vi hatt det? Hva må vi gjøre annerledes i klassen vår? Hva skal vi fortsette med?
52 JULEFERIE
47 Samarbeid
48Olweusfilm
49Olweusfilm
50 Hvordan har vi hatt det? Hva må vi gjøre annerledes i klassen vår? Hva skal vi fortsette med?
52 JULEFERIE
Lærerens rolle:
Læreren har utrolig mye makt i klasse sammenheng og det er viktig at læreren ikke utnytter seg av en slik situasjon, men nytter den maksimalt. Det er viktig at læreren slipper barna ”løs” og lar barna få utforske selv. Det er viktig at læreren hele tiden er en veiled og hjelper elevene på rett vei. Læreren må være en god rollemodell, og huske på at det er flere elever som ser opp til læreren sin.
Konklusjon :
Etter å ha lest en del om sosialkompetanse og skolen som sosialiseringsarena har jeg fått et klart innblikk i hvor stor del sosialkompetanse ligger i skolehverdagen, men flere tenker ikke over at bana faktisk får en ”skjult” opplæring av sosialkompetanse fra en står opp til en går og legger seg, og siden barn tilbringer store deler av dagen på skolen er skolen et veldig veldig viktig påvirknings moment.
Skolen får trent barna i å takle hverdagen og de eventuelle problemer som dukker opp i løpet av livet. Sosialisering er viktig og jeg tror nok ikke jeg tar helt feil vist jeg sier at en person med god sosialkompetanse har mye større/letter muligheter med å nå lengre i livet. Gode sosialkompetanser får vi ikke gratis, men vi må oppleve, prøve og feile.
Konklusjon :
Etter å ha lest en del om sosialkompetanse og skolen som sosialiseringsarena har jeg fått et klart innblikk i hvor stor del sosialkompetanse ligger i skolehverdagen, men flere tenker ikke over at bana faktisk får en ”skjult” opplæring av sosialkompetanse fra en står opp til en går og legger seg, og siden barn tilbringer store deler av dagen på skolen er skolen et veldig veldig viktig påvirknings moment.
Skolen får trent barna i å takle hverdagen og de eventuelle problemer som dukker opp i løpet av livet. Sosialisering er viktig og jeg tror nok ikke jeg tar helt feil vist jeg sier at en person med god sosialkompetanse har mye større/letter muligheter med å nå lengre i livet. Gode sosialkompetanser får vi ikke gratis, men vi må oppleve, prøve og feile.
Kilder:
- Gunn Imsen (2005) Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo, Universitetsforlaget.
- http://benteir.stud.hive.no/Pedagogikk/sosialisering.htm
- https://fronter.com/haugesundgs/main.phtml
- Forelesing med Birgit Bratseth 12.november 08. Sosialisering og utvikling.
- http://monulf.stud.hive.no/pedagogikk/oppslagsverk/bronfenbrenners%20modell.htm
- http://udir.no/upload/Satsningsomraader/LOM/Veil_Sos_kompetanse.pdf
4 kommentarer:
Hei Cecilie:)
Der kom endelig femte og siste innlegg på plass!
Innlegget du har skrive er absolutt fagleg relevant, og det var oversikteleg og lettlest:)
Fint at du har med halvtårsplanen for sosial kompetanse frå praksisklassen din, interessant å sjå korleis dei legg det opp...
Eg synst du har klart å dekka dei viktigaste områda innanfor sosialisering i dette innlegget. I litteraturlista di savner eg einaste ei kjelde frå forelesningen med Birgit..?
Godt jobba Cecilie, stå på vidare:)
- Mariann:)
Tusen takk for super komentar :)
Ifølge biblotekets kildehenvisning skal egentlig ikke forelesninger som kildehenvisning i literaturlisten, men som fotnote, men pga programemt vi skriver blogg i fikk jeg ikke det til så jeg tok den med alike vell.
Cecilie :)
Dette var lærerikt! Så utrolig greit å få repetert litt av Birgit sin forelesing og samtidig få ennå mer ”kjøtt på beina”. Jeg hadde på forhånd ikke fått med meg at det finnes en ”veileder for sosialkompetanse i skolen”. Veldig nyttig lenke. Håper jeg kommer til å bruke den masse.
Det var også interessant å lese om at dere i praksis hadde sosial kompetanse på timeplanen. Hos oss tror jeg det gikk mer inn i samfunnsfag-timene. Men som du også skriver: Sosialisering er noe som skjer fra en står opp og til en legger seg. Som lærer må en være bevisst på det, hele skoledagen.
Jeg kunne godt tenkt meg å fått vite ennå mer konkret om læreren sin rolle i forhold til sosialiseringen og den makten du sier læreren har. Hvordan kan vi som lærere gjøre oss nytte av makten maksimalt, uten å misbruke den? Men det kan vi kanskje ta en annen gang?!
Et godt innlegg på slutten av dette semesteret, Cecilie. Lykke til på eksamen – det er snart JUL!
Tusen takk for tilbakemeldingen Grete :) Utrolig kjekt at dere faktisk har lært noe.
God jul og lykke til med eksamen til dere o :)
Legg inn en kommentar